DEMAGOGEN: Donald Trump snakker til en forsamling på et hotell i Las Vegas mandag på sin ferd mot det han håper ender i et presidentkandidatur for det republikanske partiet i USA. Han leder fortsatt på meningsmålingene. Foto: AFP / NTB Scanpix
DEMAGOGEN: Donald Trump snakker til en forsamling på et hotell i Las Vegas mandag på sin ferd mot det han håper ender i et presidentkandidatur for det republikanske partiet i USA. Han leder fortsatt på meningsmålingene. Foto: AFP / NTB ScanpixVis mer

Sjefsforfører Donald Trump

Donald Trumps forhåndsdømming kan gjøre det legitimt å utøve vold mot muslimske amerikanere.

Meninger

Donald Trumps ytringer den siste tida har slående likheter med uttalelsene til populistiske demagoger som har måttet møte i retten tiltalt for voldelig propaganda. Julius Streicher ble dømt i Nürnberg for å ha publisert propaganda som egget fram jødehat i Nazi-Tyskland. Kenyas visepresident Willian Ruto og tidligere visepresident i Serbia, Vojislav Seselj, venter begge på sine domsavsigelser i Haag. De er tiltalt for å ha oppfordret tilhengerne sine til å utføre voldelige handlinger mot andre etniske, nasjonale og religiøse grupper.

Kommunkasjonsstudier og forskning på retorikk har funnet fram til hovedelementene i voldelig politisk progranda. For det første finnes det en bestemt taleform. Propagandister liker gjentakelser («Det er en katastrofe!»), siden selv en regelrett løgn blir legitim valuta hvis den gjentas ofte nok. Propagandister snakker ikke som resten av oss. De adopterer uvanlige talemønstre som «Uten å se på de ulike meningsmålingene, er det åpenbart for alle at hatet er utenfor vår fatteevne».

Dette tvinger publikum til å lytte mer oppmerksomt. Propagandister tryller fram levende bilder og intense følelser, som ofte framhever den hellige ukrenkeligheten til de nasjonale grensene (for eksempel å bygge en større mur mot Mexico eller å nekte muslimer å slippe inn i USA).

Innholdet i Trumps politiske tale er klassisk demagogi. Han overdriver konstant, for eksempel når han snakker om den personlige formuen sin eller sin utrolige (framtidige) evne til å løse vanskelige utenrikspolitiske problemer. La oss ikke glemme at han ble kjent som sjef-birther (en birther er en som tviler på at Obama ble født på amerikansk jord, red.anm.).

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han fortsetter gjennom antydninger, slik at publikum kommer fram til sine egne konklusjoner og han unngår å måtte svare for seg eller å bli tatt i løgn. Hans varemerke er å hakke på, ydmyke og sverte «dem»-gruppen, ifølge Trumps retorikk en evigvoksende liste med meksikanere, afrikanskamerikanere, muslimer og funksjonsnedsatte. Dette forsterker ubevisst identiteten til «oss»-gruppa (tilhengerne hans), hvis selvutnevnte medlemmer føler seg mektigere og ansvarlige for sin egen skjebne.

Framfor å berolige velgerne med rasjonelle risikoanalyser, slik vanlige politikere gjør, utnytter demagogene publikums usikkerhet og instabilitet. De spiller på eksisterende trusler, sår fortvilelse og jager etter publikums gryende frykt i et forsøk på å få en reaksjon. For mye frykt kan være lammende, så skal man være en effektiv propagandist må man komme med en tydelig handlingsplan lytterne selv kan følge. Det er da politisk demagogi blir farlig.

Donald Trump har ikke avstått fra å komme med moralske begrunnelser for vold. Han ønsker at man gjenopptar praksisen med vanntortur, og begrunner det med at «hvis det ikke virker, så fortjener de det uansett på grunn av det de gjør mot oss». Da en demonstrant som ropte «Svarte liv teller» under en samling i Alabama ble slått, unnskyldte Trump volden og sa «Kanskje han fortjente en omgang». Hvorvidt ord utgjør en oppfordring til vold avhenger like mye av konteksten som av ordenes mening. Trumps forhåndsdømming av alle muslimer basert på handlingene til noen få, kan gjøre det legitimt og akseptabelt å utøve vold mot muslimske amerikanere. Selv John Stuart Mill, briten som på 1800-tallet gikk i bresjen for ytringsfriheten, så slike ærekrenkelser, rettet mot et oppildnet publikum, som en kriminell oppfordring til vold.

Er demagogens hatefulle tale effektiv? Helt klart ja, blant visse deler av velgermassen. Trump er ingen idiot, og han vet hvilke budskap som vil appellere på hjemmebane. De tre personene som ble nevnt i starten av denne kronikken oppnådde, for en kort periode, prominente politiske lederstillinger som et resultat av jødehets og muslim-uthenging eller oppfordringer til å angripe etniske grupper i opposisjon. Men å gjøre seg avhengig av å piske opp sinne og bitterhet er en ustabil strategi med høy risiko. Selv erkestrategen Machiavelli advarte om at befolkningen er uberegnelig og er kjent for å vende ryggen til populistiske ledere. Det skjer når støttespillerne innser at de blir manipulert for å tilfredsstille demagogens egne, selvsentrerte behov. Til sjuende og sist produserer demagogenes strategi politisk ustabilitet og konflikt, som leder til deres politiske fall.

Men det behøver ikke å gå så langt. Finnes det noen tiltak som er effektive for å motvirke politisk demagogi? Ja - og her er bevisstgjøring nøkkelen. En berømt retorikkstudie viste at hvis man forteller publikum at de snart ville bli overbevist av en taler, blir de mer skeptiske til det påfølgende budskapet.

Å blottlegge demagogenes vanlige teknikker kan vaksinere mottakeren mot dem. Propagandister er sårbare fordi de orkestrerer så enorme og urealistiske forventninger («Mexico kommer til å betale for muren» og «de kommer til å elske Trump») at de må skjule mangelen på et godt grunnlag for påstandene. Det er en grunn til at Tump er Twitter-mesteren. Man kommer til et punkt der det til slutt blir tydelig for alle at bevisene ikke støtter de kraftig oppblåste påstandene til en populistisk demagog.

Landene som er nevnt i starten av denne teksten lærte for seint at å henfalle til revansjistisk innvandringsskepsis mot minoritetsgrupper ikke er den beste måten å håndtere usikkerhet og utfordrende tider på. Utfordringene er vanskelige nok å takle, selv ved forsiktige, rasjonelle og demokratiske overveielser og all godviljen som finnes i denne verden. Det er der vi må starte.