HEMMELIG: First House holder til i dette bygget i Parkveien i Oslo. De får sterk kritikk for sine hemmelige kundelister. Foto: Torbjørn Berg / Dagbladet
HEMMELIG: First House holder til i dette bygget i Parkveien i Oslo. De får sterk kritikk for sine hemmelige kundelister. Foto: Torbjørn Berg / DagbladetVis mer

Sjel byttes i skjorte

Det mest profitable du kan gjøre med livet ditt er å skaffe deg et nettverk og selge det til høystbydende (Det er også det råtneste du kan gjøre med livet ditt. Men drit i det.)

Debattinnlegg

Skaff deg relasjoner. Jeg sier det en gang til: Skaff deg relasjoner. Ikke fordi det nødvendigvis er kult der og da. Nei, relasjoner er noe du putter i lomma og tar med deg. De kan være tunge å drasse på. Men de kommer nok til nytte en eller annen gang. Og nytte kan byttes i noe enda bedre. Cash.

Derfor må du være tålmodig. Bygge deg opp. Du må networke, som det heter på fagspråket. Skaffe deg venner som kan hjelpe deg å skaffe det andre det er viktig å samle på: Posisjoner. Posisjoner er gull. For om du har vært et sted, vet du hvordan du kommer deg tilbake dit. Du kjenner bakdørene og snublekantene og damen i kantinen.

Nettverk og posisjoner. Det skal du samle på. Ikke fordi det alltid er så gøy. Å ha en sentral ministerpost i et demokrati eller lederstilling på vegne av fellesskapet er faktisk ganske stress. Men heldigvis har alle som samler på nettverk og posisjoner nå fått noe å drømme om og se fram til. Payback time. Second life. Frihetens øyeblikk.

Brevet fra First House i posten: «Gratulerer. Du er en av oss.»
Perleporten åpner seg. Du kan ta alle relasjonene og posisjonene dine, legge dem ut over en hvit damaskduk, stille deg opp foran pengesterke kunder og rope ut over markedsplassen:
«Kjøp nå! Special price for you my friend!»
Kundene dine kan være hyggelige. Eller de største drittsekkene i verden. Spiller ingen rolle, så lenge tykkelsen på lommeboken er over minstemålet. Men hysj. Det er ikke så kult at noen får vite om det.
Aftenposten for eksempel. Som i dag kunne avsløre at First House tilbyr seg å jobbe på vegne av store globale oljegiganter. De har toppet laget, et stjernespekket team med de mest prestisjetunge posisjonene og de aller topptyngste nettverkene. Hva er det de pønsker på?

Jo, nå skal du høre: Å hindre at oljefondet trekker pengene sine ut av kullselskaper.
Eller sagt annerledes. Jobbe for å hindre at det norske folk bruker sparepengene sine på noe annet enn å finansiere enda flere klimaødeleggelser.
«Vårt forslag er at vi møter dere i London for å diskutere en form for samarbeid, med mål om å forhindre en negativ regelendring for den globale olje- og gassindustrien.»
Skriver de altså. First House. Til den globale olje- og gassorganisasjonen OGP. Konsulenthuset som har landets aller mest imponerende frimerkesamling av posisjoner og nettverk, driver oppsøkende salg. De vil aktivt profitere på et stemningsskifte i norsk politkkk. De foreslår selv å påvirke demokratiske prosesser, til internasjonale CO2-giganters fordel. Om oljeindustrien blar opp, kan First House assistere på mange måter. De kjenner blant annet noen som sitter i ekspertutvalget som skal utrede regelendringen.
— Det er helt legitimt i et demokrati at den som blir berørt av en politisk beslutning får anledning til å si sitt om saken før den besluttes. Hva er galt med det?, sier First House-partner Jan-Erik Larsen til Aftenposten.

FØLG DAGBLADET MENINGER PÅ TWITTER OG FACEBOOK

Jeg skal fortelle deg hva som er galt med det, Jan-Erik. Det som er galt med det, er at disse menneskene ikke «sier sitt», i det rommet som skal brukes til å påvirke denne typen beslutninger: Den åpne offentligheten.
I den grad de sier sitt, sier de det ikke engang selv. De sier det via noen andre, som ikke forteller åpent hvem de snakker på vegne av. Konsulenter som — takket være sine tidligere posisjoner — går rundt med en aura av ansvarlighet, som nå er en illusjon, fordi budskapet ikke lenger er ektefølt, men kalkulert strategisk kommunikasjon. Kalkulert på den måten, at hver time skal gi høyest mulig avkastning for oppdragsgiver — som ingen vet hvem er. Nettverket, nøysomt opparbeidede tillitsrelasjoner i byråkrati og politikk, er blitt en handelsvare.
Det ser sikkert fornuftig fra innsiden av First House, Jan-Erik. Og solid ut, på bunnlinjen. Det føles sikkert viktig. Men sett utenfra, i mine øyne, synes jeg det hele er patetisk og ganske trist:
Så flinke folk. Holde på sånn. Fanget av spillet, famlende, stadig dypere, i mørk maktutøvelse.

Jeg leder en konsulentbedrift selv. I min verden er integritet fortsatt en verdi det er verdt å hegne om. Vi skal jobbe for noe vi tror på, på måter vi kan stå inne som fagpersoner og medborgere. Vi skal utvikle relasjoner fordi de har egenverdi — ikke fordi de har annenhåndsverdi. Jada, Jeg vil ha ansatte som vet at de noen ganger må ha på seg blåskjorten på jobb.
Men viktigere er det at de aldri selger sjelen.

Denne artikkelen er opprinnelig publisert på artikkelforfatterens blogg.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook