FILM: Dag Johan Haugeruds film «Barn», som har verdenspremiere på Venezia-festivalen akkurat nå, er et stykke norsk hverdagsrealisme som er ganske ualminnelig i sin alminnelighet. Det er slik at man nesten kan gjenkjenne trekk hos seg selv i hver eneste figur i det store persongalleriet.

Motoren i filmen er en ulykke som er en dramatisk historie i seg selv. Men filmen handler mer om hvorledes personene i ettertid bærer ulik grad av skyldfølelse og ansvar. Så mange helstøpte bifigurer er det sjelden å se i norsk film! Dag Johan Haugerud har gått tett på hver enkelt og skapt hverdagslige skikkelser som er svært troverdige – slik han også gjorde i debutfilmen «Som du ser meg» (2012).

Lykkes ulykke

Et fotballmål i en skolegård er omdreiningspunktet. En ulykke har nettopp inntruffet. 13 år gamle Jamie ligger på bakken etter å ha blitt truffet av klassevenninnen Lykke Natalies (Ella Øverbye) skolesekk. Ambulanse og politi kommer til. Det skal vise seg at Jamie er død. Hva har skjedd? Hvem har skylda?

Bildet av det tomme fotballmålet, snart med politiets sperrebånd rundt, går igjen flere ganger i filmen, som en påminnelse om hva de voksne personene har å forholde seg til. Her er skolens rektor, Liv (Henriette Steenstrup), som har det formelle ansvaret for sikkerhet på og rundt skolen. Her er Jamie og Lykkes norsklærer, Anders (Jan Gunnar Røise), nedtynget av skyldfølelse fordi han hadde vakt i skolegården, men var fraværende i to minutter – de fatale minuttene – for å ta imot en ny lærervikar.