Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Sjelden lungesykdom

Karoline Blengsli på 29 år er uføretrygdet og fra Ålesund i Møre og Romsdal.

HUN VAR 23

år og frisk som en fisk. Hun hadde tatt musikklinja på folkehøgskole og gikk i lære hos en fagottist i Oslo Filharmoniske Orkester. Hun hadde gått et halvt år på sykepleierutdanninga på Gjøvik, hun skulle bli jordmor. Så fikk hun astmaanfall. Hun ble syk. Sykere. Dødssyk. Snart så hun ikke sykepleierstudenter, men sykepleiere. Ingen leger klarte å stille diagnose, men én satte seg på senga hennes da hun lå på sykehus i Trondheim. Han fortalte henne at hun kunne miste livet.

-  JEG HATER

sykehus.

Karoline går sakte bortover gangen på Sentralsykehuset i Østfold.

-  Folk klager over at de ikke kommer inn. Jeg kommer ikke ut.

På intensivavdelinga møter hun en anestesilege. Han har hvit frakk. Hun får klem.

-  Jeg tror egentlig ikke han kjente meg igjen, sier hun etterpå.

-  Når jeg er syk, er jeg hvit i trynet og har blå lepper.

Karoline Blengsli har ikke bare overlevd én gang. Hun har overlevd mange. For et par år siden overlevde hun annenhver måned. Hver gang pusten ble for tung, hver gang lungene tettet seg til, hver gang legene bestemte at hun skulle legges i respirator.

-  DET TOK LANG

tid før jeg aksepterte at jeg var syk. Jeg måtte gå til psykolog i tre år bare for å innse at livet mitt hadde forandret seg, sier Karoline.

-  Det var tungt. Plutselig var jeg 23 år og risikerte å stryke med.

25 000 nordmenn mellom 13 og 35 år har en form for hjerte- eller lungesykdom. Karoline har en form bare to personer i Norge har. Den mystiske sykdommen har bodd i henne i seks år nå.

-  Du føler at du ikke er verdt noe. At du ikke har prestert noe, ikke fått til en dritt i livet. Jeg er liksom ingenting, jeg. Andre venninner har kommet seg videre, de har jobb og utdannelse. Det er av og til vanskelig å takle.

HUN LÅ I

respirator. Det var november. Hun var mer på sykehuset enn utenfor. Hun skrev en lapp. «Har lyst å dø» skrev hun med skeive bokstaver. Og så begynte hun å gråte.

-  Det er eneste gangen jeg virkelig har grått. Jeg var skikkelig redd. Jeg kjente bare tårene rant der jeg lå.

Hun har skrevet flere lapper. Nå spiller Elton Johns «Circle of Life» lavt i stua på Rolvsøy utenfor Fredrikstad. Karoline viser bilde av samboeren sin, Fredrik. De har vært sammen i ni år nå, tre år lenger enn hun har vært syk. Han takler det bra. Men han engster seg også. «Jeg er ikke redd for å få en telefon om at du ligger for døden», sier Fredrik. «Jeg er redd for å få en telefon om at du er død.»

-  Jeg er redd for å dø, sier Karoline, hun har et klart blikk.

-  Men jeg er ikke redd døden lenger. Den dagen jeg dør er det meningen at jeg skal dø. En bestemt dag skal man forlate jorden likevel, enten det er av sykdom eller en trafikkulykke.

KAROLINE HAR BIDRATT

til boka «På talefot med døden - beretninger om livet». Hun er engasjert i ungdomsforeningen til LHL (Landsforeningen for hjerte- og lungesyke). Hun trener, baker, syr. Hun skal begynne å studere webdesign.

-  Jeg er ikke bitter, for jeg har sørga for å få mye ut av livet mitt likevel. Jeg går kanskje ikke så mye ut på fest, men jeg lager fest hjemme i stedet. For å leve må du liksom ha lyst til å leve. Jeg lever jo bare på trass, sier Karoline. Hun hoster litt, gliser.

-  Jeg er da sunnmøring.

LUNGESYK:</B> Karoline Blengsli var så lungesyk at hun ønsket å dø. Denne lappen skrev hun i sykehussenga.
LENKET TIL RESPIRATOREN: Når lungene til Karoline Blengsli tettes til og legene ikke kan hjelpe, er det respiratoren på Fredrikstad sykehus som puster for henne.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media