REFSEREN: Micah Goodman kritiserer sine israelske landsmenn for å være opphengt i dogmer. Foto: Dreier forlag / Yonit Schiller
REFSEREN: Micah Goodman kritiserer sine israelske landsmenn for å være opphengt i dogmer. Foto: Dreier forlag / Yonit SchillerVis mer

Anmeldelse: Micah Goodman – «Catch-67»

Sjeldent innblikk i ond og hatefull konflikt

Israelerne er fanget i sin egen retorikk i debatten om okkupasjonen av Vestbredden.

«Catch-67». Ideene bak debatten som splitter Israel

Micah Goodman

4 1 6
«Kan religiøse normer og profetier settes opp mot realpolitikk og juss?»
Se alle anmeldelser

Jeg har gjennom åra lest mange bøker om Israel og konflikten med palestinerne. Felles for nesten alle er at de er skrevet av forfattere som enten har et høyre- eller et venstreorientert perspektiv. Den israelske forfatteren og filosofen Micah Goodman velger det han mener er mellomstandpunktet i boka «Catch -67», ved å vise at begge fløyer har rett, men også feil.

Boka ble den mest solgte sakprosaboka i Israel i 2017 – utgitt 50 år etter Seksdagerskrigen og okkupasjonen av Vestbredden, Gaza og Øst-Jerusalem. Tittelen bygger på krigen i 1967 og begrepet Catch-22, udødeliggjort i Joseph Hellers roman ved samme navn i 1961. Begrepet beskriver handlinger der det menneskelige individ må velge mellom to håpløse og helt uforenlige alternativer.

Territorium eller fred?

Okkupasjonen av Vestbredden, det palestinske området Goodman konsekvent omtaler med sine bibelske navn Judea og Samaria, utgjør israelernes Catch-22. Ifølge forfatteren står de overfor to problemer, et demografisk og et sikkerhetspolitisk. Israel vil etter hvert få et palestinsk flertall dersom ikke en israelsk tilbaketrekning fra området finner sted. Men trekker Israel seg ut, får landet et langt større sikkerhetsproblem enn tilfellet er i dag. Her står venstre - og høyresida steilt mot hverandre, territorium eller fred.

Mange med meg vil nok hevde at dette er en overforenkling, men den passer godt inn i Goodmans bilde fordi han legger så stor vekt på den jødiske religionen. Forfatteren er sjøl religiøs og har blant annet skrevet ei bok om den jødiske middelalderfilosofen Maimonides. Men kan religiøse normer og profetier settes opp mot realpolitikk og juss? Er Judea og Samaria jødisk til evig til fordi gud har gitt et slikt løfte? Og når Goodman hevder at Vestbredden ikke er okkupert, går han imot Folkeretten. Samtidig skriver han at palestinerne her lever under okkupasjon. Dette henger jo ikke på greip.

Bikker mot høyre

I Israel har høyresida beskyldt Goodman for å være venstreorientert, mens venstresida har satt høyrestemplet på ham. Etter å ha lest boka er jeg nok enig med Israels tidligere statsminister Ehud Barak, som mener den vipper godt over mot høyre. Men dette er ikke det viktige, forfatteren treffer nemlig en nerve i boka: Israelere er fanatisk opptatt av «konflikten», altså den som foregår mellom dem og palestinerne. De er fanget i sin egen retorikk. Debatten mellom to steile fronter er blitt hatsk, ond og ødeleggende, der den ene sida er «forræderisk og den andre sida «fascistisk».

Goodman har foretatt «en reise inn i det israelske samfunnet». Reisen har stort sett vært vellykket.