Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Sjenerøst klaverspill

Det er noe uforliknelig ved måten Maria Joco Pires spiller klaver på. Det klinger så lett og uanstrengt, nesten selvfølgelig.

Og samtidig er det som om hun øser av uuttømmelige kilder musikalitet, der ingenting blir selvsagt og trivielt.

Hvordan hun gjør det, forblir hennes egen hemmelighet. Her kommer det i hvert fall Robert Schumann til gode, og oss, i klaverkvintetten op. 44 og klaverkonserten op. 54.

Det låter kammermusikalsk hele veien, enten nå kvintetten som teller navn som Augustin Dumay og Gérard Caussé folder ut hele Schumanns bølgende musikalsk landskap, eller Pires og orkestret formgir Schumanns musikalske innfall i klaverkonserten like fritt som han selv unnfanget dem.

Slikt blir det mange inspirerte øyeblikk av, ikke minst i samspillet med Chamber Orchestra of Europe, der musikerne ennå er unge nok til å tro at de kan gjøre hva de enn drømmer om. Og faktisk gjør nettopp det, fordi de har en musiker av Claudio Abbados format på dirigentpulten.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media