TRENGER EN LOVENDRING: Svært mange kvinnelige politikere blir utsatt for netthets. Loven bør endres, skriver artikkelforfatter. Bildet er av statsminister, Erna Solberg, en av mange som har satt fokus på problemet. (H). Foto: Tore Meek / NTB scanpix
TRENGER EN LOVENDRING: Svært mange kvinnelige politikere blir utsatt for netthets. Loven bør endres, skriver artikkelforfatter. Bildet er av statsminister, Erna Solberg, en av mange som har satt fokus på problemet. (H). Foto: Tore Meek / NTB scanpixVis mer

Netthets:

Sjikanen mot kvinnen er urmannens siste krampetrekning

Usynlige menn som nekter å være svake.

Meninger

Amnesty International Norge har spurt kvinnelige politikere om netthets. 7 av 10 mottar hets og grove trusler etter at de ytrer seg offentlig. Det preger søvnen, livskvaliteten og påvirker meningene. Ikke hva de mener, men hvordan de uttrykker seg. For mange kvinner blir løsningen på ubehaget, stillheten.

De som truer og sjikanerer er nesten utelukkende menn. Hatet kan umulig rette seg mot meningen, som ofte er svært triviell, men mot meningsytreren; kvinnen.

Eirik Husby Sæther
Eirik Husby Sæther Vis mer

Så hvem er disse mennene som hater kvinner? Hvor kommer deres hat fra?

De må føle seg forbigått.

Denne typen menn har antakelig alltid blitt forbigått historisk sett, men de har godtatt at de taper kampen mot andre menn. På en merkelig måte truer ikke det maskuliniteten. Men at kvinnen går foran, da rokkes selvbildet. Det blir svært tydelig når de usynlige mennene truer med voldtekt, det handler dypest sett om kjønn og fysisk styrke.

Fysisk styrke har vært en etterspurt kvalitet siden tidenes morgen der jakt og beskyttelse mot rovdyr var livsnødvendig. Mannens muskelkraft dyttet ham foran kvinnen. Men det er lenge siden fysikken hadde noen som helst betydning for plassen i samfunnet.

Kvinner på TV minner de usynlige mennene om at de ikke lenger behøves. Hvis mannen ikke lenger skal være sterk, hvem er han da? De tror at kvinners voksende status og identitet skjer på bekostning av mannens rolle, at mannen blir mindre, fordi kvinnen blir større.

I praksis visker kvinnens nye rolle ut forskjellene mellom kjønnene. Mannen blir ikke mindre, det er kjønnsforskjellene som reduseres. Vi er ikke lenger først og fremst mann eller kvinne, men Per og Kari. Ali og Hafsa.

Sjikanen mot kvinnen er urmannens siste krampetrekning, et ekko fra fortiden som vi ikke burde godta. Dette burde tydeliggjøres ved lov. I dag faller disse sakene inn under den private sfære. Det å true en kvinne som deltar i en offentlig debatt, er det samme som å true naboen etter en krangel om treet som skygger for solen. Dagens lov om trusler og sjikane fanger ikke opp at hensikten er å hindre ytringsfriheten og motarbeide demokratiet.

Våre kvinnelige politikere burde kjempe frem en særparagraf som beskytter offentlige meninger fra å bli truet til taushet. I dag har vi en særlov som kan brukes som mal. Hvis du truer en part i en pågående straffesak, er det en helt annen paragraf og noe ganske annet enn skrive 100 meldinger til ekskjæresten og kalle henne hore. Det første er en samfunnstrussel, det siste en personlig tragedie.

Jeg kan skrive dette uten å bli verken sjikanert eller truet. Jeg er mann. De usynlige mennene aksepterer det. Om 50 år har kanskje utviklingen kommet så langt at de også godtar kvinner som våre beskyttere og jegere. Eller så kan vi forandre loven og håpe at det går fortere. I den moderne tid forsvarer vi samfunnet og brødfør magene ved å bruke hodene.