FORSVARER FØRDEFJORDEN: Tine Sundtoft mener kritikerne går for langt i sin kritikk. Foto: Torbjørn Berg / Dagbladet
FORSVARER FØRDEFJORDEN: Tine Sundtoft mener kritikerne går for langt i sin kritikk. Foto: Torbjørn Berg / DagbladetVis mer

Sjødeponi er forsvarlig

Klima- og miljøministeren forsvarer deponi i Førdefjorden.

Debattinnlegg

Regjeringen har ikke tatt beslutningen om gruvedrift på sviktende grunnlag, slik Knut Arild Hareide, Ola Elvestuen, Audun Lysbakken, Rasmus Hansson, Lars Haltbrekken, Arnstein Vestre og Vegard Heggem skriver i Dagbladet 4. mai.

Det meste av bunnlivet i Førdefjorden kommer ikke til å påvirkes av virksomheten. Det er bunnlivet i selve deponiområdet (ca. tre km² som er rundt fem prosent av sjøbunnen i Førdefjorden) som vil gå tapt under deponeringen. Når deponeringen er over, vil det dannes nytt liv på bunnen innen 10 år.

Villaksen befinner seg i de øvre vannlagene og vil ikke være i kontakt med massene som blir deponert. Vi har god kunnskap om virkningene for smolten som svømmer forbi deponiområdet. Konsentrasjonen av partikler i øvre vannlag vil være svært lav og anses ikke å skade den. I tillatelsen har vi også stilt strenge krav til sprengninger i smoltens sentrale utvandringsperiode.

Deponiet vil heller ikke ramme gyteplasser for kysttorsk direkte. Strøm og spredningsberegninger viser at restmasser ikke vil komme inn i Redalsvika som er det nærmeste gytefeltet for kysttorsk.

Jeg har vært klar på at det som lever under deponiområdet vil gå tapt mens gruvedriften pågår. Det er denne konsekvensen Miljødirektoratet viser til når de har uttalt at de negative konsekvensene i liten grad vil kunne reduseres gjennom krav i en tillatelse. Når det gjelder pigghå og blålange, finnes artene langs hele kysten. De er kategorisert som truet som følge av overfiske. Miljødirektoratet mener det er liten sannsynlighet for at deponeringen fører til at forvaltningsmålene for disse artene ikke nås.

Det stilles omfattende krav til overvåking av sjødeponiet og marine arter. Det vil være i strid med reguleringsplanen og utslippstillatelsen hvis gruvedriften får negative konsekvenser for sjømatnæringen utenfor planområdet. Bedriften må stanse deponeringen og finne avbøtende tiltak dersom partikkelkonsentrasjonene overskrides.

Jeg mener det ikke er grunn til å hevde at dette kan bli en av de største forurensingssakene i Norge på svært lang tid.