ANSVAR: Det er og den som kjøper smågodt og andre kaloririke matvarer daglig som mest av alt legger til rette for utvikling av alvorlige livsstilssykdommer, skriver Kristian Fjellanger. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix
ANSVAR: Det er og den som kjøper smågodt og andre kaloririke matvarer daglig som mest av alt legger til rette for utvikling av alvorlige livsstilssykdommer, skriver Kristian Fjellanger. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpixVis mer

Priskrig på smågodt:

Sjokk, vantro og ansvars-fraskrivelse

Den ene har sjokk over at det er mye sukker i smågodt, noen raser og andre lurer på hvilke motiver som ligger bak. Det er duket for ny priskrig – og nye ansvarsfraskrivelser.

Meninger

Overvekt og fedme er stadig en folkehelseutfordring i dagens Norge, men blir sjeldent behandlet med den grundighet og seriøsitet det fortjener. Det handler i stor grad om å peke og skylde på andre, heller enn å selv ta ansvar for å komme opp med de gode løsningene for en sunnere fremtid.

«Dagligvarebransjen må åpne øynene for at de gjennom markedsføring og kampanjer av denne typen legger til rette for utvikling av alvorlige livsstilssykdommer» sier leder i Landsforeningen for overvektige.

Dette mener jeg er en ansvarsfraskrivelse fra foreningen, som jeg sjelden ser kommer med egne løsningsforslag, på hvordan folkehelsen kan forbedres. Det er andre som skal ta ansvar.

De har tidligere vært ute med å ville forby billig smågodt, at overvektige skal få parkere på handikapplasser og at restauranter skal servere middagsporsjoner tilpasset personer som har tatt slankeoperasjoner.

Det er og den som kjøper smågodt og andre kaloririke matvarer daglig som mest av alt legger til rette for utvikling av alvorlige livsstilssykdommer. Kroppen og helsen din er nå engang ditt eget ansvar.

Så kan man også si at kjedene og myndighetene burde gjøre det enklere for oss alle å ta de sunne valgene. Og det var vel, slik jeg forstod det, regjeringens plan når de laget en intensjonsavtale med butikkjedene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

For samtidig, hva forventer regjeringen, når de reduserer folkehelsepolitikken til å være dagligvarebransjens område?

Heller enn å ta dette feltet på alvor, inngår man en intensjonsavtale med bransjen der man med brask og bram erklærer felles front mot sukker, salt og mettet fett. Det kan da ikke komme som et sjokk på noen at denne felles fronten varer så lenge det passer bransjen.

«Vi vil samtidig følge nøye med på hva som konkret blir gjort, og oppfordre til forsiktig bruk av tilbud på usunne produkter», sier statssekretær Maria Jahrmann Bjerke i Helse- og omsorgsdepartementet til Dagbladet.

Ingenting sier vi tar folkehelse på det dypeste alvor som «følge nøye med» og «oppfordre til». Da er det virkelig alvor. Regjeringens manglende folkehelsepolitikk 364 dager i året er langt verre enn priskrig på halloween.

Om regjeringen faktisk ønsker å møte folkehelseutfordringene på en fornuftig måte, så må de jo faktisk gjennomføre politikk som man vet virker. Istedenfor velger man å gå den andre veien.

Etter regjeringsskiftet 2013, gikk det ikke lang tid før skolefrukten ble fjernet fra norske skoler. Det var nok av andre viktig ting å satse på, sa regjeringen.

Blant annet utvidelse av taxfreeordningen, som kostet omtrent like mye som besparelsen det var å kutte skolefrukten. Som Audun Lysbakken og Tarjei Helland skriver i boken sin Framtidsskolen: Barn må betale mer for frukt, voksne får betale mindre for alkohol.

Forskning rundt skolefrukt viste at både barneskoleelever og foreldre spiser mer frukt når barna får frukt på skolen. En grunn til dette kan være at frukt på skolen påvirker familiens vaner hjemme, man blir mer bevisst på viktigheten av frukt og grønt. Det å fjerne skolefrukten er da et tiltak som jobber mot en bedre folkehelse.

«En god barndom varer livet ut», skrev statsminister Erna Solberg på bloggen sin for en stund tilbake. Og det er jo vanskelig å være uenig i. For gode og sunne vaner som man får i barndommen, legger grunnlagt for hvilke vaner man har resten av livet.

Så istedenfor å bruke penger på mer taxfree, burde regjeringen bruke dem på å få å få gratis og sunn skolemat og mer lystbetont fysisk aktivitet i skolen. Slik er man med å skape de sunne vanene for neste generasjon og slik kan regjeringen vise at man tar folkehelse på alvor.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook