FLYKTNINGER: Frivillige tar i mot flyktninger på sentralstasjonen i Dortmund.  Foto: Felix Huesmann/Demotix/Corbis
FLYKTNINGER: Frivillige tar i mot flyktninger på sentralstasjonen i Dortmund. Foto: Felix Huesmann/Demotix/CorbisVis mer

Sjokkbølger over Europa

Migrasjonskrisen kan styrke innvandringskritiske og euroskeptiske krefter i Norge og dermed svekke Norges bånd til Europa.

Meninger

I løpet av sommermånedene var mediebildet i Norge dominert av to viktige saker som tilsynelatende ikke har mye til felles. Den ene er debatten om hvordan lave oljepriser og dårligere økonomisk konjunktur i Kina kan påvirke den norske økonomien og det norske samfunnet.

Den andre er diskusjonen om den tiltakende innvandringskrisen i Europa, som har fått sin norske avlegger i form av den sterkt politiserte debatten om hvorvidt Norge har mulighet til å ta imot 8000 syriske flyktninger de tre neste åra.

Deler av det norske politiske spektrum argumenterer mot dette ved å henvise til høye økonomiske og samfunnsmessige kostnader som en slik beslutning vil medføre og ved å påstå at de pengene man kunne spare på å nekte disse syriske flyktninger å komme til Norge kunne brukes på en mer effektiv måte i kriseområder hvor de kommer fra.

Uten å nevne det direkte, sier man med andre ord at Norge ikke har råd til å ta imot disse menneskene, og man antyder at en slik beslutning kan øke risikoen for terrorhandlinger som kan ramme det norske samfunnet.

Innvandringsrelaterte spørsmål har dermed igjen nådd toppen av den politiske agendaen i Norge.

Norge er på mange måter i en særstilling.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det norske samfunnet gjennomgår en stor endring og har i løpet av en relativ kort tid gått fra å være etnisk homogent til å bli multietnisk og multikulturelt, hvor nesten 15 prosent av befolkningen har bakgrunn fra utlandet.

Denne utviklingen har skapt mange spenninger og i 2011 opplevde Norge den verste terrorhandlingen i landets historie motivert av fremmedhat. Det norske samfunnet og den politiske klassen avviste på det sterkeste denne grusomme handlingen, men det betyr ikke at fremmedfrykt og fremmedhat har mistet fotfeste.

Det er fire hovedgrunner til at folk fra alle verdenshjørner velger å flytte til Norge. I 2014 flyttet 43 prosent på grunn av arbeid, 32,5 prosent på grunn av familiegjenforening, 14 prosent for å søke beskyttelse og 10 prosent på grunn av utdanning.

Mellom 2004 og 2014 har antallet innvandrere til Norge økt med 134 prosent, og det skyldtes først og fremst den store arbeidsinnvandringen, som økte med 450 prosent i denne perioden, mens antallet asylsøkere i den samme periode økte med bare 37 prosent.

Man bør imidlertid regne med at situasjonen i 2015 kan forandre seg og at den store og tilsynelatende ukontrollerbare flyktningbølgen kan nå Norge som ikke uten grunn oppfattes som et attraktivt mål for mange av dem som søker beskyttelse og et bedre liv.

Innvandring til Norge reguleres på forskjellige måter, gjennom norsk lovgiving, gjennom Norges internasjonale avtaler - først og fremst EØS-avtalen som regulerer arbeidsinnvandring - og gjennom Norges internasjonale humanitære forpliktelser. Men sett fra et populistisk og innvandringskritisk perspektiv oppfattes all innvandring - uansett hvordan den reguleres og hvor den kommer fra - som en utfordring og som en trussel mot samfunnet.

I en slik diskurs oppfattes innvandring mer som invadering, som en trussel mot «vår måte å leve på», som det ofte heter.

GOODGOV-prosjektet, som NUPI gjennomfører sammen med det polske søsterinstituttet PISM, har avdekket at kombinasjonen av økt tilstrømning av forskjellige typer innvandrere og økonomisk krise kan skape en farlig situasjon hvor det blir lettere for ytterliggående politiske krefter å fiske stemmer i det mørke politiske vannet.

Det kriserammede Europa så denne trenden allerede i 2014, da mange populistiske og innvandringsfiendtlige partier gjorde brakvalg i valget til EU-parlamentet. En slik utvikling kan også finne sted i Norge, som har opplevd en stor migrasjonsbølge etter 2004, og står i dag overfor mange økonomiske utfordringer.

Den store europeiske flyktningbølgen er i ferd med å nå Norge i en periode med dårligere økonomiske utsikter.

Dette kan derfor få enkelte politiske entreprenører til å utnytte situasjonen og spille aktivt på fremmedfrykten og den økonomiske usikkerheten som det norske samfunnet står overfor.

Dette kan styrke både innvandringskritiske og euroskeptiske krefter i Norge og dermed svekke Norges bånd til Europa, som selv må takle denne utfordringen som truer grunnleggende europeiske verdier og solidaritet.

Den pågående innvandringskrisen har sendt sjokkbølger gjennom hele kontinentet og det er vår felles plikt å sørge for at denne bølgen ikke skyller vekk fundamentet for det store europeiske integrasjonsprosjektet som i nesten fire generasjoner har sikret fred i Europa.