Sjokker rocken

Britney Spears og Dolly Parton styrer sjokkrocken inn på heeelt nye veier.

Det har etterhvert blitt mange av dem - sjokkrockerne. Det går en rett og sammenhengende linje fra Screamin' Jay Hawkins til Alice Cooper til Ozzy Osbourne til Marylin Manson. Og sikkert videre. Hele veien har poenget vært å tøye strikken litt lenger - å få grandiosaen til å sette seg enda litt fastere i halsen på mor og far enn det forrigemann klarte.

Som en slags hevn fra helvete har nå helt andre typer artister tydeligvis satt seg fore å snu på både begrepet og pipa, og gi sistnevnte en annen lyd. Nå er det rockerne sjøl som skal sjokkeres.

Blikkboksrock

I lengre tid har Britney Spears ålet seg gjennom sin helt egne versjon av Joan Jetts gamle schläger «I love rock'n roll» på tv'n min. I tillegg til navlen og leppene til Britney, fanger videokameraene opp to liksom-tøffe heavy-gitarister i bakgrunnen. I henhold til reglene for tungrock-genren blåser det kraftig i håret på alle aktørene. Gitarer kastes over skuldre, bein plasseres langt fra hverandre.

Men selvfølgelig, det er bare juks alt sammen. Det som kommer ut av høyttalerne er alt annet enn tunge rocke-riff. Ikke en eneste gitar er det ryddet plass til. Mest fremtredende i lydbilde er heller trommene, eller det som skal forestille trommer. Mest av alt høres disse ut som lyden av en pacemaker som noen har puttet inn i en blikkboks med mikrofon inni.

Helligbrøde

Og angrepet fra streiting-artister på tungrockens klassikere fortsetter. I Dagbladet i går kunne vi lese at selveste Dolly Parton har gitt seg i kast med en tolkning av, hold fast, Led Zeppelins hellige «Stairway to heaven».

- Å nei, det gjør du ikke! var den spontane reaksjonen fra Dollys bedre halvpart Carl Dean, da kona røpet ideen sin for han.

Vi er mange som tenker slik. Jeg innrømmer at jeg ikke har hørt Dollys versjon, sånn sett vet jeg ikke hva jeg snakker om. Faktum er at jeg rett og slett ikke tør å høre den. Det får ikke hjelpe at flere anmeldere har gitt noenlunde ståkaraktere for angrepet fra Dolly. Jeg kjenner likevel ørene true med å gro igjen ved tanken på et mulig «Hee-haa!» fra den barmsterke køntridronninga, med påfølgende banjo-orgie der Jimmy Page skulle ha kommet inn med gitarsoloen sin.

Stadig mer nervøse sjekker vi listene over planlagte plateutgivelser framover. Hva blir det neste? Sputniks tolkning av Jimi Hendrix' «Voodoo Child»? A1 dansende i vei på «Highway to hell»?

Nei, slikt gjør man bare ikke!

<B>SLIK: </B>Marylin Manson, her i ferd med sjokkere på den vanlige måten.
<B>IKKE SLIK: </B>Sjokket bør ikke komme i form av banjo.