Sjokkerende åpen

Hilde Østby forteller om overgrep, skam og et intenst magehat i den nye «Mageboka».

MAGEBOK: Hilde Østbys forteller om sitt skamfulle forhold til egen mage i ny bok. Foto: Ihne Pedersen
MAGEBOK: Hilde Østbys forteller om sitt skamfulle forhold til egen mage i ny bok. Foto: Ihne Pedersen Vis mer
Publisert

«Som 15-åring var verden forvirrende og skremmende for meg. (...) Jeg drev fra hus til hus, jeg bodde mer hos venner enn jeg bodde hjemme. Til og med huset til den voksne mannen i nabolaget virket mer forlokkende enn mitt. Der fikk jeg sprit skjenket i store glass, og der ble jeg kledt naken og avfotografert, utsatt for overgrep og ydmyket, i den tro at det var omsorg og kjærlighet. Kroppen min forrådte meg den gangen. Jeg ønsket å bli som et barn igjen etter det.»

Denne avsløringen kommer som et sjokk på leserne, ganske langt ut i den ellers både humoristiske og selvhjelpsaktige «Mageboka». Men den er helt sentral for tematikken.

Overgrepet, forteller Hilde Østby, var den direkte årsaken til at hun utviklet et intenst hat mot sin egen kropp, nærmere bestemt magen sin. Et hat så dypt og inderlig at hun sammenlikner det med hatet hun nærer for Adolf Hitler.

Overvekt er skam

Etter overgrepet utviklet Østby anoreksi, som deretter gikk over i overspising. Noe som ikke er ukjent etter overgrep. Fram til i dag har Østbys vekt kunnet variere med hele 40 kilo, hun har vekslet mellom å være ekstremt undervektig og ganske overvektig. Hennes inderlige magehat har blant annet ført til at hun har brukt titusener av kroner på klær hun aldri kan bruke. Klær ment for en tynnere kropp enn hennes egen, som hun har kjøpt med et forgjeves håp om å skjule eller bli kvitt sin forhatte mage.

Overvekt er ren, uforfalsket skam, fastslår Østby, som viser til undersøkelser som avdekker at fordommene mot overvektige er økende. De går ut på at overvekt betyr at man er lat og livsnyter, svak og sykelig. Hun viser til at i ansettelsesprosesser er fordommene mot overvektige større enn dem knyttet til hudfarge og seksuell orientering. Hun forteller om skammen hun har følt de mange gangene menn har spurt om hun har vært gravid. Om drømmen om å få en kropp lik Jane Fondas. En helt umulig drøm: «Hele familien min er korte og tjukke på midten. Det er rett og slett en magefamilie vi har med å gjøre. Vi er lave, vi har mager. Vi er epler», skriver hun med den forbløffende åpenheten og særegne humoren som preger denne boka.

Original forfatter

Jeg har stor sant for Østby. Hun er en original sakprosaforfatter, med sine bøker om hukommelse og kreativitet. I formen er «Mageboka» ganske lik samtidens sakprosabøker, med denne blandingen av personlige, dels private betroelser, samfunnsundersøkelser, naturvitenskapelige og historiske fakta. Her det det mange funfacts, som at den første slankeboka som kom i 1558.

Mageboka var egentlig tenkt som et essay, og jeg må innrømme at jeg synes at mye av det hun skriver om i boka, er ganske velkjent og litt uttværet. Om kroppspress og overvekt som øker i hele den vestlige verden, samtidig som slankebøker og -apper og -kurs og -metoder har blitt en milliardindustri. Konklusjonen er også vel lettbeint. Slanking virker ikke. Gå en tur i skogen, få deg en ny venn.

Styrken er disse fantastiske bildene til Østby. «Kroppen ble en slags maskin som bærer hodet rundt», forteller hun om den franske filsosofen Descartes’ sterke skille mellom kropp og sjel. Eller om sitt aller største og dyreste skamkjøp:

«Kjolen henger ikke løst og litt asymmetrisk og kult på kroppen min, det ser mer ut som om noen har stappet en kaffekanne i en håndveske.»

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer