Anmeldelse: Anna Fiske - «Hvordan lager man en baby?»

Sjokkerende direkte

- Selv er jeg fremdeles delvis traumatisert av min gode mammas hjelpeløse forsøk på den såkalte gode samtalen.

STRUTTENDE: Dagbladets anmelder Cathrine Krøger omtaler illustrasjonene til Anna Fiske som «sjokkerende direkte, så enkelt, så tilforlatelig og humoristisk». Bilder hentet fra boka.
STRUTTENDE: Dagbladets anmelder Cathrine Krøger omtaler illustrasjonene til Anna Fiske som «sjokkerende direkte, så enkelt, så tilforlatelig og humoristisk». Bilder hentet fra boka.Vis mer

«Hvordan lager man en baby?»

Anna Fiske

6 1 6
«En pedagogisk åpenbaring.»
Se alle anmeldelser

Samme hva sexologene og psykologene og samlivsterapeutene sier. Det er ingen enkel sak å fortelle barn hvordan de blir laget. Særlig naturlig er det nemlig ikke å forestille seg denne egentlig ganske absurde handlingen mellom kvinne og mann, for ikke å si mellom mor og far.

Selv er jeg fremdeles delvis traumatisert av min gode mammas hjelpeløse forsøk, og jeg innrømmer glatt at jeg selv har sneket meg unna den såkalt gode samtalen med døtrene mine. De er dessverre for store til å kunne introduseres for Anna Fiskes «Hvordan lager man en baby?». Den er en pedagogisk åpenbaring med sine nesten sjokkerende direkte tegninger og rene fakta, pakket inn i hennes myldrende naive billedverden og lekent humoristiske strek.

Fryktelig pinlig

Den første norske barnebokforfatteren som fortalte norske barn at de ikke kom med storken, skal ha vært Anne-Cath. Vestly. Det gjorde hun på radioen på femtitallet, og det skapte rabalder. For min del husker jeg 70-tallets barne-tv-tante (det het så den gang) Vibeke Sæther, som i all sin pedagogiske velmetthet satt med et inderlig uttrykk og vugget sin gravide mage mens hun sang: «I min lille mosters mage er en liten barnehage». Gudene vet hva andre barn tenkte, men jeg husker det som fryktelig pinlig. Trond-Viggo Torgersen revolusjonerte nærmest sjangeren med tv-serien «Kroppen», selv om også den førte til mye knis og rødming.

Selv har jeg problemer med mye av det som har kommet ut av barne- og ungdomsbøker i sjangeren. For det er en hårfin balanse mellom den pedagogiske iveren etter å naturliggjøre tematikken, og det å respektere barns integritet og bluferdighet. Spesielt de som på død og liv skal snakke barnets språk, med et innsmigrende og ofte påtrengende pedagogisk alvor. Det må humor til, tenker i hvert fall jeg. Det har Anna Fiske. Tegneserieskaperen, illustratøren og billedkunstneren er av våre aller beste barnebokforfattere. Hun skriver faktabøker, tegneserier om tyngre temaer som angst, lette myldrebøker, og har flere ganger blitt tildelt pris for årets vakreste bok. I fjor fikk hun Brageprisen for ungdomsboka «Elven».

Illustrasjon hentet fra boka.
Illustrasjon hentet fra boka. Vis mer

Kjærlighetens mange former

«Hvordan lager man en baby» åpner med myldrebokaktige tegninger av ulike arter av menneskeslekten, gamle og unge, babyer i alle figurer og former, brune og hvite og svarte. Så spør Fiske; «Hvordan lager man en baby», og kommer med ulike illustrerte forslag: Med farlige væsker? Med smør, sukker og egg? Leire? Hammer og spiker? Spermier og egg?

Også kjærligheten kan ta mange former. Det viser Fiske med tegninger av et barn som elsker kosedyret sitt, en mann som elsker fart, mann som elsker mann, kvinne som elsker kvinne, og altså kvinne og mann som elsker hverandre. De som elsker vil gjerne være så nær hverandre de kan.

Struttende penis

«Hvis det er en mamma og pappa, fører de inn pappaens penis i mammaens skjede. Da er de så tett sammen som mulig», heter det. Dette illustrert med en fyrstikkliknende far med en ivrig struttende penis som roper «Hallo», og en kvinne med sprikende ben og en skjede som sier «Velkommen inn».

Så sjokkerende direkte, så enkelt, så tilforlatelig og humoristisk. Passe tegneserieaktig med Fiskes karakteristiske strekmennesker, grimme på sitt vis, omgitt av med mye luft og klare, myke farger. Fiske fortsetter fortellingen med å vise hvordan spermiene konkurrerer om å komme først til egget. Et mylder av svømmende spermier med dykkemasker og capser og badedrakter som roper «Unna vei», «Fløtt deg», «Jeg vinner». Hvem tror du vinner, spør Fiske så, og innlemmer dermed de unge leserne gjennom å aktivisere dem.

Lekende lett

Illustrasjon hentet fra boka.
Illustrasjon hentet fra boka. Vis mer

Og så – endelig, en spermie vinner kappløpet mot egget, de forenes i to celler som blir fire som blir åtte etc. Barnet vokser, dette vist gjennom ni ulike tegninger, både av mors mage, og av barnet inni magen sett fra barnets perspektiv: «Hjertet mitt begynner å slå». «Jeg begynner å få ører, det er lurt å ha». Den store magen er også tegnet i ulike former, som praktisk spisebrett for eksempel. Inntil fødselen begynner og barnet stikker hodet ut av mors skjede. Også dette illustrert i ulike fasonger, mor på knærne, liggende i en seng, stående.

Det er så elegant gjort, så stilig, lekende lett, varmt, humoristisk og intelligent. Denne må da gi Anna Fiske nok en pris.