Anmeldelse: Max Manus, Rottejegeren

Sjokkerende manus fra Manus

Max Manus' roman, som først nå publiseres, er en oppsiktsvekkende ærlig og sjokkerende åpen etterkrigsskildring fra en desillusjonert krigshelt.

MAX MANUS: Det kanskje mest kjente bildet av krigshelten Max Manus, sittende som bevæpnet livvakt sammen med kronprins Olav da sistnevnte kom tilbake til Norge og Oslo i 1945. Tre år senere skrev Manus en roman som først nå er publisert. Foto: NTB
MAX MANUS: Det kanskje mest kjente bildet av krigshelten Max Manus, sittende som bevæpnet livvakt sammen med kronprins Olav da sistnevnte kom tilbake til Norge og Oslo i 1945. Tre år senere skrev Manus en roman som først nå er publisert. Foto: NTB Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

En gjeng unge menn lokker en kvinne inn i en bil. Hun tror hun skal fraktes til Sverige, men blir kjørt til et øde sted. En av guttene begynner å slå henne hemningsløs. Kvinnen skriker etter hjelp, og en annen av dem setter pistolen mot tinningen hennes og trekker av. De knytter liket til en diger stein, og kaster henne utfor en bro.

De unge mennene er «rottejegere». Det er betegnelsen på de nordmennene i motstandsbevegelsen som utførte de aller skitneste jobbene under okkupasjonen. Kvinnen var angiver, og mennene drepte henne etter ordre fra «de høye herrer i London» som «lot våre kjekke gutter bli leiemordere».

Tre år etter krigen hjemsøkes drapsmannen Knut av så sterke mareritt at han i forvillelse prøver å drepe sin kjæreste.

Scenen er hentet fra Max Manus' roman «Rottejegeren». Originalmanuset skal ha blitt skrevet i 1948. Det forsvant, men før sin død skal Manus' kone Tikken ha gitt en kopi til sønnen George.

Det er denne versjonen - med «skjønnsom språklig oppdatering» fra George og en like skjønnsom bearbeidelse av redaktør Aslak Nore - som nå foreligger.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer