Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Anmeldelse: Alex Mikaelides, «Den tause pasienten»

Sjokkerende studie i ondskap

En så helstøpt og velskrevet psykologisk thriller er en sjeldenhet i den krimlitterære verden.

HELSTØPT: Gresk-britiske Alex Mikaelides debuterte med denne romanen. Foto: Andrew Hayes-Watkins
HELSTØPT: Gresk-britiske Alex Mikaelides debuterte med denne romanen. Foto: Andrew Hayes-Watkins Vis mer

BOK: En brennhet sommerdag blir den kjente og slående vakre malerinnen Alice funnet i sitt atelier; likblek, blodig og stum. Foran henne sitter ektemannen bundet fast til en stol. Han er helt ugjenkjennelig etter å ha fått skutt i stykker ansiktet.

Alt tyder på at Alice står bak det brutale drapet.

En uforståelig handling, fordi ekteskapet mellom henne og hennes avdøde ektemann virket svært lykkelig. Alice nekter å si noe, og blir siktet og dømt. Hun blir senere innlagt på en sikkerhetspsykatrisk avdeling på institusjonen The Grove utenfor London. Mordet forblir en gåte.

«Den tause pasienten» er en psykologisk thriller i beste forstand, med sin langsomme og etterhvert creepy oppbygging.

Tilnærmelsen er delvis en jeg-fortelling lagt i hånden på psykoterapeuten Theo Faber. Han er oppslukt av mysteriet Alice, og seks år etter drapet begynner han å jobbe på The Grove. Hans første møte med den engang så vakre malerinnen er sjokkerende.

Hun er neddopet; fjern, siklende og nesten ute av stand til å gå. Gjennom de seks årene har hun enda ikke sagt et ord, og lederne på institusjonen mener hun er suicidal og må dopes ned for ikke å ta livet sitt.

Theo er overbevist om at han kan få henne til å snakke, men møter mye motstand på klinikken. Samtidig begynner han å grave i omstendighetene rundt drapet og i Alice´ dystre barndom. Det blir et dypdykk i ødelagte menneskesinn – og pur ondskap.

På bestselgerlistene

«Den tause pasienten» er gresk-britiske Alex Mikaelides debutroman.

Den kom rett inn på bestselgerlistene og gav forfatteren Goodreads award for beste thriller i 2019.

Det er både gledelig og forståelig. Boka er en av etterhvert mange thrillere som også er en god roman.

Oppbyggingen er ganske langsom, og Mikaelides går metodisk til verks. Han skriver lett og reflektert, med en dyster undertone i en bok som også blir en intrikat karakterstudie. Om voldelige fedre og tause mødre, om begjær og sjalusi og hva som skjer med barn som aldri har møtt kjærlighet. Boka gir i tillegg et innblikk i brutale psykiatriske metoder og greske tragedier. Helt sentralt står det siste maleriet Alice laget, med påskriften Alkimedis. Det er en skikkelse fra gresk mytologi, som ofret seg for sin ektemann.

Klaustrofobisk

Parallelt med Theos fortelling, leser vi utdrag fra Alice dagbok. Den blir etterhvert nesten klaustrofobisk. Hennes sterke kjærlighet til ektemannen og uforklarlige redsel for ektemannens bror. Den gryende mistanken om at en skikkelse forfølger henne, der ingen tror henne og hun også begynner å tvile på seg selv. Også vi lesere blir i tvil om hva som er sant og hva som er paranoide hallusinasjoner.

Thrillere med en så spennende oppbygning har en tendens til å love mer enn de holder, der løsningen ofte blir en banal nedtur. Det skjer ikke her.

Avslutningen er like sjokkerende som den er overraskende. Og forbløffende elegant.