- FOLK SVIMTE AV I SALEN: I samarbeid med skrekkfilmentusiastene i Blodklubben kårer Dagbladet tidenes skumleste skrekkfilm. I løpet av sommeren forklarer ekspertduoen hvorfor de mener disse ti filmene er tidenes beste. Dette er «Exorsisten» fra 1973, som skaper sjokkbølger også den dag i dag. Video: Ingrid Cogorno / Warner Bros. Vis mer

«The Exorcist» (1973)

Sjokkerte publikum. En svimte av og brakk kjeven på kinosetet foran seg

Selvfølgelig er «The Exorcist» nominert i kåringen av tidenes skumleste skrekkfilm.

Den lille jenta sitter i senga. Hun holder et krusifiks i hånda som hun gjentatte ganger kjører opp i underlivet. Med sin demoniske røst roper hun: «Let Jesus fuck you! Let him fuck you!!!» Moren løper bort til henne, men jenta tar tak i morens hode og skyver det ned mot sitt blodige skritt. Jenta roper: «Lick me! Lick me!”

  • I samarbeid med skrekkfilmentusiastene i Blodklubben kårer Dagbladet tidenes skumleste skrekkfilm. I løpet av sommeren publiserer ekspertduoen i Blodklubben sine analyser av ti nominerte skrekkfilmer. Hvilken film som til slutt er verdig hedersbetegnelsen «Tidenes skrekk», er opp til deg. Se alle nominerte her. Stemme gjør du i bunnen av saken.
BLODKLUBBEN: Består av Pål Gustavsen (til høyre) og Nils Brodersen, to filmentusiaster med en forkjærlighet for det skumle, ubehagelige og brutale. Blodklubben.no er en nettside dedikert til skrekkfilm. Foto: Glenn Meling
BLODKLUBBEN: Består av Pål Gustavsen (til høyre) og Nils Brodersen, to filmentusiaster med en forkjærlighet for det skumle, ubehagelige og brutale. Blodklubben.no er en nettside dedikert til skrekkfilm. Foto: Glenn Meling Vis mer

Sjokkerende og provoserende film

«The Exorcist» fra 1973 var et eneste stort sjokk da den utkom. Historien, realismen og de heftige effektene tok publikum med storm; folk svimte av, kastet opp, ble hysteriske, flere nærmest overbevist om at demoner fantes. En publikummer som så filmen i 1974 svimte av og brakk kjeven på setet foran seg. Ikke sjelden måtte kinoer tilkalle medisinsk hjelp til folk som opplevde et eller annet illebefinnende som følge av filmen.

Publikum var i ekstase, på godt og vondt. Men du verden, hvilken PR-verdi! En av tidenes mest innbringende filmer, og Warner Brothers' til da største blockbuster.

«The Exorcist» introduserte en demon som ikke bare er ondskapsfull, men også vulgær, hatsk, brutal og manipulerende, og som bokstavelig talt spyr ut edder og galle. Og gjemt i en uskyldig 12 årig jentes kropp. Dette hadde ikke verden sett før.

Kritikk

Filmen møtte også svært mye kritikk, blant annet fra religiøse grupper som mente filmen glorifiserte satan. Det gikk så langt som at Linda Blair, hun som spilte den besatte jenta Regan, til slutt måtte ha livvakter for å ikke bli angrepet av fanatiske kristne.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Filmen starter i Irak, i et stort arkeologisk utgravningsfelt. Her møter vi Max von Sydow´s karakter, Father Merrin. Han kommer over en mystisk artefakt og som gjør ham svært bekymret og utilpass. Det ligger noe ondt i luften …

Selv om demonen aldri navngis i filmen er den basert på Pazuzu, en demon kjent innen assyrisk og babylonsk mytologi, og som er kongen av vindens demoner. Den er ofte avbildet delvis som menneske og delvis som dyr, og samstemmer med det Max von Sydow finner i Irak.

Denne nokså lange og noe eksotiske introen danner et fascinerende bakteppe, idet vi etter hvert forflytter oss til Georgetown i Washington D.C.

IKONISK: Father Merrin, spilt av Max von Sydow. Foto: Warner Bros
IKONISK: Father Merrin, spilt av Max von Sydow. Foto: Warner Bros Vis mer

Demonisk manifestasjon

Chris bor sammen med sin 12 år gamle datter Regan. Forholdet mellom mor og datter er nesten som mellom to venninner, og alt er bare fryd og gammen. Men dette skal selvsagt ikke vare, det ulmer noe rart under overflaten.

Vi hører lyder på loftet, vinduet på Regan´s soverom er hele tiden er åpent, og Regan selv har samtaler med en usynlig venn ved navn Kaptein Howdy. Regan tas med til legen som konkluderer at hun er hyperaktiv. Hyperaktiv du liksom, heller tidlig stadium av demonisk manifestasjon.

Det blir etter hvert klart at Regan´s tilfelle ikke kan kureres medisinsk, og en eksorsist blir foreslått.

Presten Damien Karras blir overbevist etter å ha møtt Regan, men en eksorsisme trenger godkjenning fra den katolske kirke. Dermed blir Father Merrin tilkalt. Max von Sydow to the rescue, altså. Morsomt at han alltid ser så gammel og sindig ut, selv om han bare var 44 år under innspillingen.

Sammen skal Karras og Merrin forsøke å drive ut det onde, en eksorsisme av de sjeldne …

The version youve never seen

Filmen tar seg god tid til å skildre transformasjonen i atferd hos datteren. Og filmen tjener på å være tålmodig. For i tillegg til at rytmen i filmen blir mer naturlig og mer creepy, blir effekten enda sterkere når helvete bryter løs. Og det gjør det, bokstavelig talt.

Filmen er overraskende god på effekter, til tross for alderen, og de gory og overnaturlige scenene ser veldig realistiske ut. Regan´s transformasjon og harde medfart er ubehagelig å se på, og den unge jenta blir nesten helt ugjenkjennelig etter hvert.

I 2000 kom den forlengende Director´s Cut versjonen med undertittelen «The Version You've Never Seen». Denne versjonen tilfører ti minutter med ekstra film. Og for noen herlige minutter!

Directors Cut-versjonen byr på en rekke godbiter, som blant annet øyeblikksbildene av Captain Howdy, og selvsagt scenen hvor Regan krabber baklengs ned trappa.

At denne «spider-walk»-scenen ble kuttet bort fra den originale versjonen, var fordi regissør William Friedkin syntes den kom for tidlig i historien. Dessuten krevde scenen vaiere for å la stuntkvinnen gå baklengs på den måten. 30 år etter kunne disse vaierne bli digitalt fjernet, og scenen har nå fått sin rettmessige plass i filmen. Svært effektiv og guffen scene, som kommer ubehagelig brått på.

Sjokkerte publikum. En svimte av og brakk kjeven på kinosetet foran seg

Heftig innspilling

Filmen hadde en ganske røff innspilling, og flere skader forekom på settet. Det var tydelig at Friedkin krevde mye av skuespillerne.

F.eks. ble soverommet til Regan avkjølt for at frostrøyken til skuespillerne skulle se naturlig ut. Linda Blair, som bare hadde på seg en tynn nattkjole under disse takningene, har fortalt at hun per dags dato ikke tåler kulde som følge av dette. Friedkin skjøt også et pistolskudd nær Millers øre for å skape en genuin reaksjon hos skuespilleren. Dette resulterte visstnok i en heftig krangel mellom dem. Og Evelyn Burst som spiller moren, fikk permanent ødelagt ryggen da hun falt på bakken etter å ha blitt slått av Regan. Hennes skrik er derfor ekte.

Mercedes McCambridge som hadde stemmen til den onde demonen gikk virkelig «all in» for innspillingen. Hun svelget rå egg og røyket som en skorstein for å kunne endre stemmen sin. Dessuten, på tross av at hun var alkoholiker, insisterte hun på å drikke whisky, siden det ville endre stemmen ytterligere, i tillegg til å sette henne i den crazy stemningen hun trengte. For dette ba hun om en prest som skulle passe på henne under opptakene.

En klassiker

Videre ba Friedkin om at hun skulle bindes til en stol, for ytterligere å forsterke stemmen og skuespillet til demonen. Hun skulle føle på å være bundet lik Regan, som var bundet til senga.

De opplevde også en mystisk brann som ødela hele huset filmen ble spilt inn i, og som utsatte innspillingen med seks uker. Soverommet til Regan var eneste rom uberørt av flammene.

Mange og mistenkelige uhell, som det nesten alltid virker å være når det er snakk om filmer med sataniske undertoner.

«The Exorcist» er en ubestridt klassiker, en av de mest innflytelsesrike filmene innen horror, og som svinger like bra i dag som da den utkom 1973. Jepp, fortsatt skummel, for ikke å si overraskende drøy. Den mystiske og trykkende atmosfæren, det religiøse alvoret, estetikken og ubehaget i bildene, Regans saftige gloser, samt hennes hissige væremåte og fryktinngytende ytre. Alt sammen er perfekt satt sammen.

Skumlere barn enn Regan skal man lete lenge etter.