Sjøreise og handletur

Etter 18 timer på båt med tildels stor og temmelig ubehagelig sjøgang, kom vi frem til Rarotonga for noen timer siden. Slitne og sultne handlet vi inn mat og vin og sigaretter, og nå sitter vi på terrassen på vår lille bungalow og oppsummerer oppholdet på øya.

Det er stor uenighet, men kort fortalt går det i hovedsak på det følgende:

Vi har alle hatt det bra og ingen angrer på at de ble med, men:

Vi har vært for fokusert på farene.

Forventningene passet ikke med virkeligheten.

Vi har vært for sløve, varmen har slått oss ut.

Vi har vært for lite nysgjerrige. De fleste av oss har stort sett oppholdt seg i leiren hele dagen. Hver dag.

Vi har gjort for få gode ting sammen.

Vi har vært for egoistiske. Folk har tenkt på seg selv først, og ikke møtt andres initiativer med udelt begeistring.

Generelt er vi for blaserte og blir for lite overrasket. Det er en av våre dårligste egenskaper.

Vi har hatt en ironisk tone overfor hverandre. For lite varme.

Det at vi måtte ha med oss to lokale menn til å passe på oss, har gjort oss for bekvemme, vi har ikke trengt å fange fisk selv. Vi har hatt det for bra. Det ville vært bedre hvis vi var alene. Da ville vi ha blitt nødt til å klare oss på egen hånd. Nå har vi fått det meste i hendene.

Forskningen har vært en parodi.

Egils holdning er at det er meningsløst å diskutere hva vi kunne ha gjort annerledes. Det ble som det ble og ferdig med det.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nå kommer alt for en dag - to timer etter at vi er tilbake i sivilisasjonen.

Vi har åpenbart vært konfliktskye og gitt oss for lett.

Selv har jeg ikke lagt merke til at det har vært så mange sterke viljer med. Men nå er de her - viljene. Og nå er det for sent.

Vi skal være her på Rarotonga i to dager.

Det gir oss tid til å oppsummere det meste.

Mye vil komme for en dag.