KAPRET: En somalisk sjørøver holder utkikk, mens det greske lasteskipet MV Filitsa ligger ankret utenfor kysten. MV Filitsa ble kapret 10. november 2009 og løslatt tre måneder seinere. Foto: Mohamed Dahir/AFP/Scanpix
KAPRET: En somalisk sjørøver holder utkikk, mens det greske lasteskipet MV Filitsa ligger ankret utenfor kysten. MV Filitsa ble kapret 10. november 2009 og løslatt tre måneder seinere. Foto: Mohamed Dahir/AFP/ScanpixVis mer

Sjørøverhistorier

To nye bøker avliver myter om somaliske pirater.

De gamle egypterne omtalte landet Punt som et rikt område, der de kjøpte luksusvarer som gull, elfenben, ibenholt og myrra. Ingen vet med sikkerhet hvor Punt lå, men de fleste historikere mener at det lå på Afrikas horn, der den somaliske regionen Puntland ligger i dag.

I dagens Puntland er det lite å finne av rikdommen som imponerte egypterne. Regionen er mer kjent for å være hovedsete for moderne piratvirksomhet enn for sin handel.

TETT PÅ: Jay Bahadur sammen med innbyggere i landsbyen Dhanane i Puntland. Bahadur tilbrakte flere måneder i Somalia for å komme så tett på sjørøverne som mulig. Foto: AP/Scanpix
TETT PÅ: Jay Bahadur sammen med innbyggere i landsbyen Dhanane i Puntland. Bahadur tilbrakte flere måneder i Somalia for å komme så tett på sjørøverne som mulig. Foto: AP/Scanpix Vis mer

Mens rederiene betaler stadig høyere summer for å få løslatt skip og mannskap kidnappet av pirater, går debatten om hvordan man skal stoppe sjørøverne. Få spør om hvem sjørøverne er eller hvorfor piratvirksomheten er blitt et så stort problem for skipsfarten i Adenbukta.

Derfor er boka «The Pirates of Somalia: Inside Their Hidden World» av den kanadiske journalisten Jay Bahadur betimelig. Mens de fleste journalister som besøker Somalia nøyer seg med et kort opphold, tilbrakte Bahadur flere måneder i Puntland for å komme så tett innpå de somaliske piratene som mulig. Han intervjuet både nåværende og tidligere sjørøvere, i tillegg til myndighetene i Puntland, sjøfolk og forskere. Resultatet er en svært interessant og velskrevet bok, som avliver en rekke myter og misforståelser.

Sjørøverhistorier

Piratvirksomheten utenfor Somalia startet etter at landet gikk fullstendig i oppløsning i 1991. Utenlandske trålere utnyttet den manglende kontrollen i somalisk farvann til å området for fisk. Mange lokale fiskere mistet levebrødet. Flere av «pionerene» innen piratvirksomhet forteller at de startet å angripe skip som en reaksjon på ulovlig fiske. Utenlandske handelsskip ble sett på som fritt vilt fordi ingen gjorde noe med tjuvfisket. Men selv om de fleste av dagens sjørøvere oppgir ulovlig fiske som begrunnelse for at de kaprer skip, er det åpenbart at dette er blitt en unnskyldning heller enn en årsak.

Utenfor den somaliske kysten ligger et av verdens mest trafikkerte skipsleier. Mer enn 20 000 lasteskip passerer Adenbuka hvert år, ti prosent av verdens kommersielle skipsfart. Det finnes ingen fungerende somalisk kystvakt kan beskytte skip mot kapringer eller politi og rettsvesen som kan straffeforfølge pirater.

Likevel er det påfallende at virksomheten er konsentrert i den relativt fredelige nordlige delen av Somalia og ikke i de urolige områdene lenger sør i landet. Bahadur peker på en rekke årsaker til at sjørøveriet blomstret opp akkurat i Puntland, som fungerer som en uavhengig somalisk republikk og har et delvis fungerende statsapparat.

Paradoksalt nok er det nettopp at Puntland er relativt stabilt som gjør at sjørøvere kan operere herfra. Lenger sør i Somalia er tilstanden fortsatt for farlig og kaotisk til å drive organisert piratvirksomhet i stor skala, mens den autonome republikken Somaliland i vest har en sterk nok sentralmakt til å opprettholde lov og orden. Puntland er akkurat passe: Regjeringen er for svak til å stanse piratene, men sterk nok til å skape et stabilt samfunn for dem å operere i.

Sjørøverhistorier

Bahadur avkrefter at de fleste piratene lever fett på virksomheten, til tross for at rederiene betaler løsepenger på opptil flere titalls millioner kroner for å få tilbake skip og mannskap. Noen bakmenn - eller investorer som skaffer utstyr og mannskap - sitter nok igjen med mye penger. Men i hver aksjon er det ofte mange involverte som skal ha sin bit av kaka. Bahadur så få tegn på luksusliv mans han oppholdt seg i Somalia.

Selv om det ikke mangler på rekrutter som er villige til å ofre liv og helse for tjene en slump penger på havet, virker det stort sett som befolkningen langs kysten i Somalia ikke ser særlig blidt på sjørøveri. Mange sier at det er i strid med islam og at piratene gir Somalia et dårlig rykte. I pirathovedstaden Eyl sier befolkningen at de først støttet klampen mot utenlandske tjuvfiskere, men at de nå er lei av fremmede som kommer og kaprer skip.

Mens Bahadur har oppholdt blant sjørøverne som gjest, har den britiske journalisten Colin Freeman studert piratene fra en annen vinkel, om enn ikke frivillig. Freeman var i Puntland sammen med den spansk frilansfotografen José Cendon for å skrive om pirater for den britiske avisa Sunday Telegraph da de bortført av en gjeng væpnede menn. De ble holdt fange i seks uker i forskjellig huler, mens arbeidsgiverne deres forhandlet om å få dem løslatt.

Freeman skriver drivende og detaljrikt, og krydrer den nervepirrende historien med en god dose tørr britisk humor. Han gir en levende framstilling av hva som går gjennom hodet på et kidnappingsoffer. Han beskriver hvordan han får plages av dårlig samvittighet påkjenningen kjæreste og familie hjemme i England må gjennom fordi han selv har utsatt seg for fare, og han forteller om usikkerhet ved å ikke vite hvor lange han skal holdes i fangenskap og hva kidnapperne har tenkt å gjøre med han.

Dykk i Somalias historie gir fortellingen kontekst. Som den barka krigskorrespondenten han er, foretrekker Freeman de voldelige og actionfylte delene av historien. Han beskriver de første britiske oppdagerne ublide møter med lokalbefolkningen, den såkalte «Mad Mullah» og hans opprør mot kolonimakten og den mislykkede amerikanske militæraksjonen i 1993, som seinere ble fortalt i boka og spillefilmen «Black Hawk Down».

De som måtte være nysgjerrige på hva som skulle til for å løslate de to europeerne vil bli skuffet. Av hensyn til framtidige kidnappingsofre, avslører ikke Freeman hvordan han ble forhandlet fri eller hva løsesummen endte på.

I FRIHET: Colin Freeman (t.v.) and Jose Cendon (t.h.) på flyplassen i den somaliske byen Bosaso. Bildet er tatt kort tid etter at de to ble sluppet fri etter seks uker i fangenskap. Foto: Abdiqani Hassan Mahamud/Reuters/Scanpix
I FRIHET: Colin Freeman (t.v.) and Jose Cendon (t.h.) på flyplassen i den somaliske byen Bosaso. Bildet er tatt kort tid etter at de to ble sluppet fri etter seks uker i fangenskap. Foto: Abdiqani Hassan Mahamud/Reuters/Scanpix Vis mer

Det finnes ingen mirakelkur for å stoppe den somaliske piratvirksomheten, selv om begge forfatterne understreker at løsningen til syvende og sist finnes på land. Når ikke somalierne selv blir enige om hvordan landet skal styres og verdenssamfunnet viser liten vilje til å gripe tak i problemene, kan det bli lenge til landet Punt igjen blir kjent for rikdom og ikke for sine pirater.