BEKYMRET: Vladimir Putin har lagt bak seg ei uke med flere bekymringer. Foto: AP / NTB Scanpix
BEKYMRET: Vladimir Putin har lagt bak seg ei uke med flere bekymringer. Foto: AP / NTB ScanpixVis mer

Hektisk i Kreml

Sju dager som kilte Putin

Hva betyr det at opposisjonens leder arresteres, makta taper valg, en historisk upopulær lov vedtas, og spioner tas med buksene nede? I løpet av ei uke. Spør Morten Strand.

Kommentar

ST. PETERSBURG (Dagbladet): For 100 år siden skrev den amerikanske journalisten John Reed den berømte reportasjeboka fra den russiske revolusjonen: «Ti dager som rystet verden». Reed fikk mer rett enn han ante, for den russiske revolusjonen ikke bare rystet verden, den kom til å definere hele forrige århundres historie.

Det er derfor vi snakker i litt mindre bokstaver enn John Reed når vi omtaler forrige ukes politiske nyheter fra Russland. Men det var vitterlig ei uke med begivenheter som var rystelser store nok for et system som er mer enn alminnelig opptatt av kontroll og stabilitet. Så la oss si at makta i Russland i det minste ble ertet, ja, i hvert fall kilt litt, av forrige ukes begivenheter.

For hva skjedde? Mandag for ei uke siden ble Russlands viktigste opposisjonelle Aleksej Navalnyj arrestert igjen i det han gikk ut av fengselsporten etter å ha sittet i spjeldet i 30 dager. Hvorfor? Formelt fordi han hadde oppfordret til demonstrasjoner 9. september. Men å oppfordre til demonstrasjoner gjør Navalnyj hele tida, så den egentlige grunnen for å arrestere ham var å holde ham unna gatene og offentligheten da nasjonalforsamlingen, Dumaen, stemte gjennom regjeringens upopulære forslag til pensjonsreformer på torsdag.

Pensjonsreformene har mobilisert folk til å demonstrere i månedsvis, og president Vladimir Putin har måttet betale en høy pris på popularitetsmålingene for å fronte forslaget. Når Putin signerer dumaens vedtak vil pensjonsalderen gradvis implementeres fra 55 til 60 år for kvinner, og fra 60 til 65 år for menn. Putin måtte sukre den bitre pillen til folket med å moderere det opprinnelige forslaget, som var 63 år for kvinner. En grunn til motstanden mot forslaget er at mange ikke vil leve til de når pensjonsalderen, fordi gjennomsnittlig levealder for menn er 66 år, altså bare et år lengre enn den framtidige pensjonsalderen. For kvinner er gjennomsnittlig levealder 77 år.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men pensjonsreformen har kostet politisk. Både kommunistpartiet, fagforeninger, og Navalnys systemkritiske aktivister, har mobilisert til store demonstrasjoner mot den upopulære reformen. Tilliten til Putin falt fra 78 prosent i mai, til 64 prosent i september på det statlige meningsmålingsinstituttet VTsIOM. Motstanden mot pensjonsreformen er på hele 89 prosent, til tross for at Putin har brukt hele sin autoritet på å forklare hvorfor den er nødvendig, med en direkte henvendelse til folket på TV.

Motstanden mot reformen svir imidlertid mer enn på meningsmålinger. I guvernørvalget i fire provinser forrige søndag tapte Putins parti, Forente Russland, i tre av dem. Mens i den fjerde provinsen, Primorskij, ved Stillehavskysten, var opptellingen så oppsiktsvekkende at resultatet måtte erklæres ugyldig. Kandidaten fra Forente Russlands parti fikk plutselig en bråte med stemmer helt i slutten av opptellingen. Den sentrale valgkommisjonens sjef, Ella Pamfilova, annullerte valget og sa at lokale valgmedarbeidere var sjokkerte over omfanget av valgfusket. Det er misnøye med pensjonsreformene som gjør at Forente Russland plutselig begynner å tape valg.

Så gikk det ikke bedre enn at Kremls gjentatte forsikringer om at de ikke hadde noe å gjøre med drapsforsøket på dobbeltagenten Sergej Skripal i Salisbury i Storbritannia i mars i år, plutselig ble mindre troverdige i forrige uke. Den britiske gruppa av undersøkende journalister i Bellingcat publiserte nyheten om at en av de to mennene som britiske myndigheter sier sto bak giftangrepet på Skripal og hans datter i virkeligheten heter Anatolij Tsjepiga, og er en dekorert offiser fra Sibir. Det betyr at han reiste med falske dokumenter da har var i Salisbury i begynnelsen av mars, med navnet Ruslan Bosjirov. Russiske myndigheter tilbakeviser funnene til journalistene i Bellingcat.

Uka som gikk var altså krevende for Putin og hans menn i Kreml. Det er ingen som snakker om noen krise. Før vedtaket om pensjonsreformen ble gjort i Dumaen sa 53 prosent at de ville demonstrere i gatene mot reformene. Men etter at vedtaket var gjort, sank dette tallet til 35. Det betyr at folk flest ser ut til å innfinne seg med virkeligheten. Men det kan være grunn for Kreml til å bekymre seg for fallet i oppslutning for Putin, og valgene som ble tapt. Putin har ligget på en oppslutning på rundt 80 prosent helt siden annekteringen av Krim i 2014. Hvis den magien han har hatt på folk svinner, er det dårlige nyheter for Kreml.