Foto: NTB scanpix
Foto: NTB scanpixVis mer

Arbeidsmarkedet:

Sju forslag for høyere sysselsettingsandel

Alle i arbeid!

Kommentar

Som følge av fallet i arbeidsledigheten det siste året, har vi denne valgkampen hørt mer om «sysselsettingsandelen» enn vi har gjort resten av denne stortingsperioden til sammen. For selv om arbeidsledigheten nå faller, har andelen av befolkningen mellom 15 og 74 år som er i arbeid også vært fallende fram til nå. Og hvis andelen arbeidssøkere faller fordi arbeidssøkende gir opp å finne jobb, er det ingen gladnyhet.

Heldigvis tyder tallene på at det ikke er tilfellet nå. Fallet i sysselsettingsandelen har stoppet opp, og fallet de seineste åra skyldes i stor grad svingningene vi har sett i den målte arbeidsledigheten og naturlige faktorer. Dette viser blant annet utregninger gjort av Haakon Riekeles og Steinar Juel.

Det betyr likevel ikke at utviklingen i sysselsettingsandelen ikke er alvorlig. Andelen i arbeid er viktig for både folks inntekt og selvfølelse og for statens mulighet til å finansiere velferdsordninger og andre satsinger. Og over lengre tid har denne falt betydelig.

Skal denne trenden snus, kreves det langsiktige satsinger og reformer. Effekten av alle disse vil ikke nødvendigvis vises i løpet av en fireårsperiode, men vil styrke sysselsettingsandelen på sikt, om politikerne våger å prioritere dem. Men hva er disse satsingene og reformene som kan gi høyere sysselsettingsandel på sikt?

Her er sju forslag, samt boblere:

1. Bedre og billigere barnehage

Nyere forskning har understreket betydningen av å gå i barnehage for barns framtidige utdannings- og jobbmuligheter. Ikke minst gjelder dette barn fra ressurssvake familier. Annen forskning har også vist at også barnehagelærerens kompetanse har stor betydning for barnas utvikling. Det fordrer videre satsing på å gjøre barnehageplasser billige og tilgjengelige, men også på å heve kvaliteten for dem som allerede går i barnehage.

2. Tidlig innsats

Tidlig innsats har blitt et av valgkampens «buzzord», og det med god grunn. Jo tidligere innsatsen settes inn for å følge opp elever som sliter, og sørge for at de lærer grunnleggende ferdigheter, jo mer effektiv er den. Følger politikerne opp løftene om tidlig innsats, er det grunn til å forvente en positiv effekt i arbeidsmarkedet på sikt. Særlig hvis satsingen kombineres med en satsing på å øke kompetansen blant lærerne.

3. Jobbskattefradrag

Det faller i dag en betydelig skattebyrde på dem som går fra en form for stønad til arbeid. Et jobbskattefradrag, som gjelder kun for dem som er i arbeid, er et effektivt tiltak for å redusere denne byrden, og få flere i arbeid. Det har også erfaring fra land som USA og Sverige vist.

4. Boligskattskifte

Det norske skattesystemet fritar primærbolig fra fordelsbeskatning, gevinstbeskatning og delvis fra formuesskatt. Det gjør på den andre siden at vi skattlegger inntekt fra arbeid og investeringer høyere enn vi ellers ville gjort. En omlegging hvor skatteinntektene forble de samme, mens disse forskjellen ble utliknet, ville gjort systemet mer effektivt, og gjort det mer attraktivt å jobbe og investere. På sikt ville det styrket insentivene til å arbeide, og underbygge veksten i økonomien.

5. Arbeidsavklaringspenger

Forskning på uføretrygd i Norge har avdekket at det er en betydelig restarbeidsevne blant dem som i dag går på ordninger som uføretrygd og arbeidsavklaringspenger. Ikke minst gjelder det unge. Derfor bør man nå evaluere den nylige innstrammingen av ordningen med arbeidsavklaringspenger. Er endringen vellykket, er det god grunn til å vurdere ytterlig innstramming, for å styrke arbeidslinjen for dem som står i fare for å bli varig uføretrygdet.

6. Sykelønn

Måten vi har innrettet sykelønnsordningen på bidrar til å svekke deltakelsen i arbeidslivet. Etter 17 dager er det økonomiske ansvaret overlatt staten. Det svekker både arbeidstaker og arbeidsgivers insentiver til å begrense sykefraværet, og bidrar til å gjøre det norske sykefraværet til det høyeste i OECD. Det til tross for internasjonal forskning, som har vist at kompensasjonsgraden har målbar påvirkning på sykefraværet.

7. Kontantstøtte

Til sist er det vanskelig å komme utenom kontantstøtten. Ordningen belønner det å holde barn ute av barnehagen, og fører også til at særlig kvinner forsvinner ut av arbeidslivet mens de mottar den. Når forskning i tillegg viser at det å stå utenfor arbeidslivet en stund øker sannsynligheten for å forbli utenfor arbeidslivet, blir ordningen et kinderegg for lavere yrkesdeltakelse.

Boblere

Pensjonsreform i offentlig sektor. Avvikling av statlig støtte til AFP-ordningen. Mer etter- og videreutdanning i arbeidslivet. Kortere foreldrepermisjonen eller redusert kompensasjonsgrad. Forsøk med jobbgaranti. Midlertidig arbeidstillatelse for asylsøkere. Utvidet bruk av aktivitetsplikt. Kortere skoleferie. Bedre og billigere SFO/AKS.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook