17. mai har kommet langt på tohundre år. Tenk at i 1814 var 17. mai en dørgende kjedelig dag. Bare noen få menn som satt og diskuterte juss på Eidsvoll. Som poeten Erlend Mørch en gang sa: «Du skal være bra taper for å sitte inne og skrive grunnlov på 17. mai.»
Helt siden den første 17. mai på Eidsvoll har vi utviklet og forbedret dette arrangementet. Først hadde vi noen tiår med forbud mot 17. mai-feiring, men så tok det seg opp: vi fikk barnetog uten jenter i 1870, barnetog med jenter i 1885 og barnetog med alkohol i 1905.
Feiringen utviklet seg videre gjennom 1900-tallet med vinkende konger og dronninger, talende elevrådsledere og stadig nye bunader. Siden år 2000 har vi kun gjort små justeringer: russebussene har blitt mer påkostet, nasjonalismen har blitt litt skarpere i kantene og pinup?ene er byttet ut med Häagen-Dazs-is.
Vi kan med hånda på hjertet si at 17. mai nå er bedre enn noensinne. Men den er ikke perfekt. Nå som det hele er overstått, er det på tide å evaluere så vi kan gjøre det enda bedre neste år. Alle må gå i seg selv. Lokale arrangementskomiteer må lære av sine feil. Men det må også vi i samfunnsdebatten.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger