17. mai har kommet langt på tohundre år. Tenk at i 1814 var 17. mai en dørgende kjedelig dag. Bare noen få menn som satt og diskuterte juss på Eidsvoll. Som poeten Erlend Mørch en gang sa: «Du skal være bra taper for å sitte inne og skrive grunnlov på 17. mai.»

Helt siden den første 17. mai på Eidsvoll har vi utviklet og forbedret dette arrangementet. Først hadde vi noen tiår med forbud mot 17. mai-feiring, men så tok det seg opp: vi fikk barnetog uten jenter i 1870, barnetog med jenter i 1885 og barnetog med alkohol i 1905.

Feiringen utviklet seg videre gjennom 1900-tallet med vinkende konger og dronninger, talende elevrådsledere og stadig nye bunader. Siden år 2000 har vi kun gjort små justeringer: russebussene har blitt mer påkostet, nasjonalismen har blitt litt skarpere i kantene og pinup?ene er byttet ut med Häagen-Dazs-is.

Vi kan med hånda på hjertet si at 17. mai nå er bedre enn noensinne. Men den er ikke perfekt. Nå som det hele er overstått, er det på tide å evaluere så vi kan gjøre det enda bedre neste år. Alle må gå i seg selv. Lokale arrangementskomiteer må lære av sine feil. Men det må også vi i samfunnsdebatten.

Her kommer derfor noen innspill til neste års 17. mai:

1. Hvis noen politisk korrekte akademikere allerede nå vet at de skal publisere en bok om «norskhet», «flerkultur» eller «uenighetsfelleskap» så er uken i forkant av 17. mai 2017 en ypperlig anledning til å promotere boken gjennom å skrive en kronikk om mangfold.

2. Som alltid skal det skrives noen korps-kronikker. Én mot korps og én for korps. Hyggelig om en korpsmamma med kjendisstatus kunne skrive noe oppbyggende om skolekorpsene. Hva med Susanne Kaluza? Eller Sølje Bergmann?

3. Grunnet slurv var det ingen som skrev «kun norske flagg i toget»-kronikk i år. Det løste seg greit ved at Aina Stenersens kronikk fra 2013 gikk viralt. Men dette er tross alt en viktig tradisjon for folk flest så vi trenger noen som melder seg. Kent Andersen, er det din tur neste gang kanskje?

4. Noen må utfordre det etablerte. Kanskje Ketil Bjørnstad kan skrive at «Ja, vi elsker» er en dårlig komposisjon? Seriøst, den høres ut som en skalaøvelse.

5. Fint også om minoritetspolitikerne kan koordinere seg imellom slik at hver avis kan få en personlig kronikk om hva 17. mai betyr for dem.

6. Noe om russen! Hva med en forsvarstale av en entusiastisk pappa som mener at russetiden er verdens beste gründerskole. Tenk, ungdommer skal dekke russebuss, høyttalere og illegale rusmidler for en hel måned ved hjelp av bare 140.000 kroner. Kanskje noe for Tom Staavi eller Per Valebrokk?

7. Ingen 17. mai uten en utlending som kan betrakte spetakkelet på avstand. Dugnadskronikken til den italienske sjetteklassepappaen var helt topp. En idé til neste år hadde vært å spørre Sanna Sarromaa. Da kunne hun skrive en kronikk om hvordan finnene er mye bedre til å feire 17. mai enn oss.

Fint om alle gjør seg kjent med dette skrivet og sender inn bekreftelse på at deres arbeidsoppgave er oppfattet. Leses til neste år!