NORSK LANDBRUK: Arild Hermstad. leder i Framtiden i våre hender, slår hull på sju myter om norsk landbruk og kjøttproduksjon. Foto: Jon Skille Amundsen / Framtiden i våre hender
NORSK LANDBRUK: Arild Hermstad. leder i Framtiden i våre hender, slår hull på sju myter om norsk landbruk og kjøttproduksjon. Foto: Jon Skille Amundsen / Framtiden i våre henderVis mer

Sju myter om kjøtt

Det er på tide å være ærlig om norsk landbruk.

Meninger

I fjor stagnerte kjøttforbruket, og nå nylig sa en av fire nordmenn i en spørreundersøkelse at de vil spise mindre rødt kjøtt. Mange vet nå at en nedgang i kjøttforbruket vil ha en positiv klima- og helseeffekt. Derfor er også kjøttindustrien på vei inn i en omdømmekrise, og derfor produseres det nå en lang rekke argumenter til kjøttets og produksjonsdyras forsvar. Enkelte av argumentene har preg av myter. Her er noen av dem:

Myte 1: Rødt kjøtt er sunt.
Feil: Forskere som hevder nordmenn bør spise mer rødt kjøtt er på kollisjonskurs med helsefaglige råd.

Kjøtt inneholder viktige næringsstoffer som det ellers er vanskelig å få i seg. Myten er presentert av både Birger Svihus og Bjørg Egelandsdal ved Universitetet på Ås (UMB).

Helsedirektoratet derimot sier, med støtte fra internasjonal forskning, at vi kan få disse næringsstoffene fra andre kilder. Vegetarkost kan både være ernæringsmessig fullverdig og sykdomsforebyggende.

Helsedirektoratet slår dessuten fast at vi maksimalt bør spise en halv kilo rødt kjøtt i uka. 55 prosent av norske menn og 33 prosent av norske kvinner spiser mer. Konsekvensen er blant annet økt risiko for tykktarmskreft.

Myte 2: Klimagassutslippene fra norsk landbruk er små.
Feil: Utslippene er nesten like store som utslippene fra personbilparken.

Jordbruket sto for 8,3 prosent av norske klimagassutslipp i 2014, og er med det den fjerde største utslippskilden. Av dette utgjorde metanutslipp fra husdyras fordøyelse omtrent halvparten.

Hele personbilparken står for om lag 9,5 prosent av utslippene. Mange tiltak er satt i verk for å få utslippene fra personbiler ned, blant annet miljøavgifter på drivstoff og lavere kjøpsavgift for nullutslippsbiler.

I landbruket er det motsatt: Staten subsidierer systematisk den mest klimaskadelige produksjonen. Ren kjøttproduksjon fra storfe mottar svært mye støtte, matkornproduksjon svært lite.

Myte 3: Norsk kjøttproduksjon bidrar til økt selvforsyning.
Feil: Norske beitedyr spiser mye importert kraftfôr. Det bidrar til at selvforsyningen er lavere enn den ville vært med mindre kjøttproduksjon.

Mange argumenterer for at Norge bør satse på beitedyr av hensyn til matsikkerheten, siden vi har mye grasmark og bare knapt tre prosent jordbruksareal. Dette hadde vært et poeng hvis norske drøvtyggere bare hadde tygd gras. Det gjør de ikke: norske kyr og sauer spiser mer kraftfôr enn kylling og svin til sammen, på tross av at Norge produserer om lag dobbelt så mye kylling- og svinekjøtt som sau- og storfekjøtt.

Kraftfôret består hovedsakelig av korn og belgvekster som vi mennesker kunne spist direkte.

Regnestykket går ikke opp selv om vi inkluderer melk. Målt i kalorier spiser norske drøvtyggere nesten dobbelt så mange kalorier i form av kraftfôr som de produserer i form av kjøtt og melk.

Realiteten er at Norge kunne økt selvforsyningen ved å produsere mindre kjøtt og mer korn.

Myte 4: Norske beitedyr spiser mindre kraftfôr enn svin og kylling.
Feil: På tross av at vi produserer mye mer svin og kylling i Norge, er det storfe og sau som spiser mest kraftfôr.

Mange argumenterer for at beitedyr er mer miljøvennlige enn svin og kylling, fordi de kan leve av gras. Det hadde vært et poeng hvis beitedyra hadde spist mindre kraftfôr enn svin og kylling. Det gjør de ikke.

En overgang fra rødt til hvitt kjøtt, uten at nordmenns totale kjøttforbruk endres, vil derfor føre til lavere forbruk av kraftfôr. En endring av beitedyras kost fra kraftfôr til gras kan trekke i motsatt retning, men da vil klimagassutslippene per kilo kjøtt fra beitedyr til gjengjeld gå kraftig opp.

Myte 5: Kulturlandskapet trenger flere beitedyr enn vi har i dag.
Delvis feil: Kulturlandskapet påvirkes først og fremst av landbrukspolitikk, ikke av antall beitedyr.

Det fins flere sau og storfe i Norge i dag enn det gjorde på 1960-tallet. I samme periode har gjengroingen av kulturlandskapet vært dramatisk. Den viktigste årsaken er intensivering av husdyrholdet, med mindre beiting og mer kraftfôr.

Myte 6: Norsk storfekjøtt er mer klimavennlig enn det vi importerer.
Delvis feil: Det meste av storfekjøttet vi importerer kommer fra Tyskland, som sannsynligvis har lavere klimagassutslipp enn det norske.

Ifølge FAO er vesteuropeisk storfekjøttproduksjon gjennomgående mer klimavennlig enn i blant annet Sør-Amerika og Afrika. Det skyldes at vesteuropeiske dyr spiser mye kraftfôr og beiter relativt lite, og at kombinert melke- og kjøttproduksjon, som er vanlig i Europa, gir lavere utslipp enn ren kjøttproduksjon fra storfe. Tyskland har en mer industrialisert storfeproduksjon enn Norge, med langt flere dyr per gård.

Vi importerer også en del storfekjøtt fra Botswana og Uruguay, som sannsynligvis har høyere klimagassutslipp per kilo kjøtt enn det norske. Til gjengjeld spiser kyrne fra disse landene mer gras og mindre menneskemat.

Myte 7: Kua er klimanøytral.
Feil: Karbonbinding i beitemark vil aldri kunne kompensere for metanutslipp fra husdyr.

De som går lengst hevder at beitedyr er selve klimaløsningen, og at jord, med de rette beiteteknikker, kan binde så mye karbon at CO2-mengden i atmosfæren kan bringes ned til førindustrielt nivå.

Hvor mye karbon kan norsk beitemark binde? Ifølge Bioforsk binder norske grasarealer i snitt rundt 7,3 kilo CO2 per dekar per år. Norge har til sammen rundt 6,5 millioner dekar eng- og beitearealer. Dermed binder norsk beitemark omtrent 48000 tonn CO2 hvert år. Til sammenlikning slipper husdyr ut om lag 2,4 millioner tonn CO2-ekvivalenter, i form av metan, gjennom fordøyelsen hvert år.

Karbonbindingen i eng- og beitearealet utgjør altså to prosent av metanutslippene fra de samme husdyra som spiser graset som skal binde karbon, og 0,9 promille av de samlede norske klimagassutslippene.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook