SKADES:  De som får påvist brystkreft utsettes for svært omfattende behandling, med operasjon og for mange cellegift og stråling   Foto: Mette Randem
SKADES: De som får påvist brystkreft utsettes for svært omfattende behandling, med operasjon og for mange cellegift og stråling Foto: Mette RandemVis mer

Skades av mammografi

Screeningen ville ikke blitt innført om den var et legemiddel.

Meninger

Mammografi-programmet er evaluert: fem ganger flere skades enn reddes!

Etter 7 års grundig arbeid har Forskningsrådet lagt frem sin evaluering av det norske mammografiprogrammet. Regjeringen ba i 2006 Forskningsrådet om en uavhengig evaluering av programmet, etter at det ble sådd tvil om effekter og rapportert om tidligere ukjente bivirkninger i norske og utenlandske studier. Syv ulike forskergrupper fra Norge, Nederland og England fikk i 2008 i oppdrag å utføre ulike prosjekter for å evaluere gevinster, uønskede effekter og bivirkninger samt å vurdere kostnader i forhold til nytten av programmet.

Prosjektene ble evaluert og sammenfattet i en evalueringsrapport om mammografiprogrammet av en ekstern, internasjonal styringsgruppe av uavhengige forskere og fagpersoner. Helseminister Bent Høie på fredag.

Rapporten konkluderer med at for hver 10 000 kvinner mellom 50 og 69 år som inviteres til mammografiscreening vil

• om lag 27 kvinner unngår å dø av brystkreft på grunn av tidlig diagnose og behandling.

• om lag 142 kvinner få diagnostisert brystkreft som ikke ville blitt oppdaget i kvinnens levetid uten screening (såkalt overdiagnostikk).

Den uavhengige evalueringen av det norske mammografiprogrammet er grundig og bruker anskuelige tall for å vise effekter og bivirkninger av programmet. Rapporten finner at for hver kvinne som reddes av å dø av brystkreft, vil fem andre kvinner varig skades ved å få brystkreft. Det er ingen effekt av screening på totaldødelighet. Det vil si at norske kvinner lever ikke lengre på grunn av mammografiscreening. Dette er oppsiktsvekkende tall som bør føre til en bred debatt om fremtiden for mammografiprogrammet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Helseministeren fremhever at effektene av mammografiscreening er omtrent som forventet da Stortinget i 1995 startet screeningprogrammet. Men Stortinget har vært ukjent med den store bivirkningen av screening, overdiagnostikk og overbehandling. I 1996 var denne skadelige effekten nærmest ukjent, til og med i fagmiljøene.

Det er svært vanskelig å forestille seg at Legemiddelverket vil tillate innføring av et legemiddel som skader fem ganger flere pasienter enn det hjelper. Et slikt legemiddel ville sannsynligvis aldri blitt søkt godkjenning for men blitt skrinlagt av legemiddelfirmaet lenge før det kunne brukes av pasienter. Og det finnes flere eksempler på at godkjente legemidler ble trukket fra markedet når det dukket opp bivirkninger og skader som tidligere var ukjente.

Det er underlig at det skal gjelde andre regler for et tiltak som mammografiscreening.

Selv om behandling av tidlig brystkreft kan være mindre aggressiv enn av sent oppdagede svulster, utsettes kvinner som får oppdaget brystkreft selv i tidlig stadium for en svært omfattende behandling, med operasjon og for mange cellegift og stråling. Den psykologiske effekten av å være kreftpasient er vanskelig og belastende. Mange kommer ikke tilbake i arbeid og blir varig ufør.

De absolutte tallene for gevinst og skader av mammografi som nå ble lagt frem i evalueringen er i overensstemmelse med det som tidligere er publisert av forskergrupper som ble kritisert til å være for negative til mammografiscreening. Når vi nå har bekreftelse av et uavhengig ekspertpanel at våre bange anelser om relativt liten nytte i forhold til skadevirkningene er det på tide å diskutere fremtiden for programmet. Det er vanskelig å forsvare at norske kvinner fortsatt skal innkalles med et personlig brev i posten hvert annet år for å møte til et tiltak som skader fem ganger flere kvinner enn det hjelper. Kanskje et riktig skritt i riktig retning er å fjerne brevet med oppfordringen til å møte og overlate til kvinnene selv om de ønsker å booke en time til mammografi screening eller ikke.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook