Skakkjørte skjebner

En anelse tilgjort fra den svenske thrillermesteren

BOK: Svenske Karin Alvtegen har både imponert og skremt med sine tre foregående psykologiske thrillere, hennes uforutsigbare, men troverdige innfallsvinkler har gjort historiene til fullkomne grøssere.

Forsvarsverk


At hun i tillegg sender helt uskyldige og intetanende personer ut i uføret, gjør Alvtegens bøker til ekstra ubehagelig lesning.

I «Skam» er thrilleraspektet tonet noe ned, den er ikke så gjennomført nervepirrende som forgjengerne, mer som en roman hvor spenningselementer brukes for å fortelle historien om to skakkjørte liv. De to kvinnene det handler om, tilhører helt forskjellige samfunnsgrupper, og kontakten mellom dem oppstår gjennom en slags skjebnebestemt og uunngåelig tilfeldighet.

Monika har alle de utvendige karakteristikkene på et vellykket liv, hun er overlege på en privatklinikk, har rikelig med penger og all staffasje som fører med.

Det hun mangler, er alt som har å gjøre med sosiale relasjoner - etter at storebroren Lars omkom mange år tidligere, har hun fortsatt et anstrengt forhold til moren og en gedigen skyldfølelse.

Forsvarsverk

Ordet gedigen passer også på den andre hovedpersonen i «Skam» - ordet feit er ikke lenger nok til å beskrive Maj-Britt. Hun har murt seg helt frivillig inne i leiligheten sin, til hun nå har nådd det punkt hvor hun ikke lenger kan komme seg opp av sofaen ved egen hjelp.

Også hun har traumatiske erfaringer fra ungdommen, og det er de opplevelsene som har fått henne til å lukke seg inn for verden der ute. Men to urelaterte hendelser setter en støkk i henne: Den ene er et brev fra en gammel skolevenninne som også har sitt å stri med, den andre er den nye hjemmehjelpen kommunen har sendt.

Begge deler skaker henne fryktelig opp, og truer forsvarsverkene hun har bygd opp gjennom mange år. Og også ellers så vellykkede Monica kommer ut for - eller rettere sagt unngår - en hendelse som ryster hennes ellers så kontrollerte tilværelse.

Skakkjørte skjebner

«Skam» er ikke Karin Alvtegens beste bok, til det virker oppbygningen for tilgjort tilfeldig. Men hun griper fortsatt leseren når hun beskriver de små hendelsene som gjør en ellers trygg og beskyttet tilværelse noe mer uforutsigbar og skremmende.