Skål, Alexander!

I dag feirer vi Alexander L. Kielland. Forfatteren, redaktøren, borgermesteren og amtmannen som for 150 år siden ble født inn i Stavangers blomstrende handelsborgerskap, og som i årene etter sin død har funnet en selvsagt plass i den norske litterære gullrekken, blant «de fire store».

  • Og spørsmålet er: Har vi ham nå? Vet vi hvor i vårt felles kulturelle landskap vi skal plassere denne elegante samfunnsrefseren, denne overvektige levemannen som skrev sine viktigste bøker før han var fylt 40 og som døde som 57-åring, gammel før tida?
  • Eller skal vi kanskje benytte anledningen til å finne ut hva det er som gjør denne forfatteren så aktuell også i dag, selv om det snart er to århundrer som skiller mellom vår tid og hans?
  • Det er blitt sagt om Kielland at han er en høyst moderne forfatter. Hans biograf Tor Obrestad peker på «hans lidenskapelige engasjement, hans såre inderlighet, skarpheten i hans opprør og omfanget av hans tragedie». Det er den dype menneskeligheten til Alexander L. Kielland, alle dimensjonene ved hans person, Obrestad her søker å sammenfatte. Og det er denne følelsen av gjenkjennelse som appellerer slik til oss andre.
  • Kielland døde allerede i 1906. Hadde han levd til han ble virkelig gammel, ville han fått med seg mellomkrigstida. Perioden da den litterære psykologien - menneskets nervøse sinn - for alvor ble anerkjent som en selvstendig kunstnerisk kvalitet her hjemme. I stedet opplevde han det som bare blir virkelig originale mennesker til del: Han ikke bare levde før sin tid - han døde også før sin tid.
  • I dag benytter vi anledningen til, fra den ene enden av århundret til den andre, å hilse vår samtidige: Skål, Alexander!

Svaret finnes selvfølgelig der vi sist tar oss tid til å lete - i bøkene. Diktingen til Bjørnstjerne Bjørnson og Jonas Lie er for et nåtidsmenneske knapt leselig som annet enn referanselitteratur, som litteraturhistoriske orienteringspunkt og skinninnbundne møbelstykker. Henrik Ibsen er naturligvis en ytterst vital dramatiker også i dag, men av de fire store er det bare Alexander L. Kielland som fremdeles lever som forfatter . Slå for eksempel opp i hans kanskje mest vellykte bok, «Garman & Worse», og du er midt inne i et formfullendt stykke romankunst, et mesterverk fra den europeiske prosaens høysommer.