TOSPANN: Demokratenes presidentkandidat Hillary Clinton kunngjorde før helga at Virginia-senator Tim Kaine blir hennes visepresidentkandidat. Nå skal tospannet forsøke å sjarmere amerikanske velgere på det demokratiske landsmøtet i Philadelphia. Foto: Justin Sullivan/Getty Images/AFP
TOSPANN: Demokratenes presidentkandidat Hillary Clinton kunngjorde før helga at Virginia-senator Tim Kaine blir hennes visepresidentkandidat. Nå skal tospannet forsøke å sjarmere amerikanske velgere på det demokratiske landsmøtet i Philadelphia. Foto: Justin Sullivan/Getty Images/AFPVis mer

Skal Clinton slå Trump, må hun få velgerne med seg tilbake til virkeligheten

Donald Trump tror han alene kan redde USA fra apokalypse nå. Kan Hillary Clinton få velgerne til å tro at framtida er lysere?

Kommentar

NEW YORK (Dagbladet): Mørket senket seg over USA med Donald Trump og Republikanernes landsmøte i Cleveland i forrige uke. Denne uka har Hillary Clinton en gylden mulighet til å tenne lyset igjen under Demokratenes møte i Philadelphia.

DEN REKORDLANGE, usammenhengende og sinte talen til en svettende Trump satte punktum i Cleveland. Foruten talen sitter vi igjen med kuppsforsøket fra Trump-motstandere, plagiatet i kona Melanias tale og den aggressive buingen da Trumps tidligere motkandidat, Ted Cruz, fra talerstolen nektet å støtte presidentkandidaten. Møtet skulle samle partiet, men det er fortsatt splittet. Én ting er de enige om. Det er det intense hatet mot Clinton. Fra den republikanske scenen har amerikanerne fått høre at hun er en løgner, en kriminell, en morder. Jammen har hun ikke også en direkte forbindelse til Satan, ifølge Ben Carson.

DA TRUMP hylte at arven etter den tidligere førstedama, senatoren og utenriksministeren er «død, ødeleggelse og svakhet», jublet salen og svarte med taktfaste krav om at hun må fengsles. Han tegner et av bildet av et USA og en verden som er i ferd med å gå under i vold, økonomisk krise, terrorisme og krig. I hans bilde er verden en bunnløs dystopi. Den eneste som kan frelse oss er en missekonge/eiendomsmogul/realitykjendis. - Jeg alene kan fikse dette, sier Trump.

Artikkelen fortsetter under annonsen

HAN OG CLINTON har begge vært i amerikansk offentlighet i flere tiår. Begge er usedvanlig polariserende og mislikte, og må håndtere at betydelige deler av deres eget parti helst vil ha en annen presidenkandidat. Men der stopper likheten. Clinton er ingen drømmekandidat. Hun kan mangle troverdighet, kreve spesialbehandling og være for tett knyttet til Wall Street. Hun kan opptre paranoid og har vært involvert i flere skandaler. Tidvis kan hun virke stiv og falsk i sine forsøk på å kapre velgere. Og hun kan være i uttakt med vanlige folk. Alt dette bør hun kritiseres for. Men hennes svakheter blir små i møtet med en løgnaktig, rasistisk, sint og impulsiv demagog.

BILDET TRUMP presenterer, er dessuten fullstendig forvridd, konspiratorisk, forenklet og fullt av faktafeil. De vage, hemmelige og isolasjonistiske løsningene han snakker om, er lettvinte overfladiskheter. Ifølge en rekke amerikanske medier viser han heller ingen vilje til å lytte til råd eller til å ta til seg informasjon utover det han kan lære av TV-nyhetene. Trump kunne brukt landsmøtet til å forandre folks oppfatning og vist andre sider av seg selv. Det gjorde han ikke. Om mulig framstår han nå enda mørkere og mer ekstrem. Selv den seriøse storavisa Washington Post går så langt på lederplass som å kalle ham for «en unik trussel mot det amerikanske demokratiet».

RASEMOTSETNINGER, skytemassakre, politidrap, grufull terror, kaos og krig preger overskriftene. Det skaper høyst forståelig frykt, som Trump vet å nøre opp under. Skal Clinton og Demokratene vinne valget, må de overbevise velgerne om at virkeligheten ikke er slik Trump hevder, og at de selv har en langt bedre plan for USA. De må også få fram hvor farlig det kan bli å legge all makt i de små, klamme hendene til en mann som skryter av Vladimir Putin og Saddam Hussein og retweeter sitater fra fascistlederen Benito Mussolini. I stedet må de få USA til å forstå at løsningen, når konflikter truer, er samarbeid. Løsningen er ikke å rasere Nato-samarbeidet. Det er heller ikke, slik Trump har tatt til orde for, å torturere terrorister eller bombe uskyldige slektninger av terrorister. Ei heller er det å oppfordre flere land til å få atomvåpen, eller å stenge Latin-Amerika og Kina ute. Historien viser hvordan brubygging er uendelig mye mer effektivt enn å bygge mur. Historien viser også hvordan fredelig demokratiutvikling skjer gjennom inklusjon av minoriteter i storsamfunnet. Det gjelder i aller høyeste grad et stadig mer mangfoldig USA. Da bør ikke makta gis til en mann som for eksempel vil stenge alle muslimer ute av USA.

TRUMP DRØMMER åpenbart om å bli frelseren som redder USA fra apokalypsen. Det er en vrangforestilling hos en mann med diktatoriske tilbøyeligheter, som knapt burde ha makt til å sparke realitykjendiser ut av sitt eget TV-program. Spørsmålet er om Hillary Clinton og Demokratene i stedet er i stand til å få Amerika til å tro at framtida kan bli lysere, og at det krever fellesskap og samarbeid både nasjonalt og internasjonalt.