Senterpartiet: Ola Borten Moe mener at studenter fra utlandet som kommer til Norge fordi det er gratis å studere ikke har den rette motivasjonen. Han sier derimot ingenting om hva som kjennetegner rett motivasjon, skriver kronikkforfatteren. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Senterpartiet: Ola Borten Moe mener at studenter fra utlandet som kommer til Norge fordi det er gratis å studere ikke har den rette motivasjonen. Han sier derimot ingenting om hva som kjennetegner rett motivasjon, skriver kronikkforfatteren. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpixVis mer

Debatt: Skolepenger

Skal du bæsje i buksa bare fordi søstera di gjør det?

Senterpartiets programkomite skriver at gratis utdanning er fint, men Norge må likevel innføre skolepenger for internasjonale studenter, fordi vi «nesten er alene om å ha denne ordningen».

Meninger

Skal du sykle uten hjelm eller slikke på gjerdet fordi andre gjør det? Da jeg gikk i barnehagen puttet jeg perler i nesa, fordi de andre barna gjorde det. Da var det jo rett og rimelig at jeg også skulle få lov. Så hvorfor forteller jeg dette? Jo, det kan se ut til at det er nettopp den samme barnslige logikken som ligger bak forslaget om skolepenger for internasjonale studenter utenfor EØS fra Høyre og flertallet i Senterpartiets programkomité.

STUDENTLEDER: Marianne Andenæs, leder i Norsk studentorganisasjon. Foto: Skjalg Bøhmer Vold / NSO
STUDENTLEDER: Marianne Andenæs, leder i Norsk studentorganisasjon. Foto: Skjalg Bøhmer Vold / NSO Vis mer

Hovedargumentet for å innføre skolepenger i Norge er at andre land har gjort det. Senest 1. februar kunne vi lese nettopp denne argumentasjonen i Universitas, hvor Senterpartiets programkomite skriver at gratis utdanning er fint, men Norge må likevel innføre skolepenger for internasjonale studenter, fordi vi «nesten er alene om å ha denne ordningen». At innføringen i Sverige har medført en dramatisk reduksjon i antall internasjonale studenter (79 prosent færre som tar hel grad), blir ignorert. Debatten har ikke handlet om hvorvidt det er lurt for norske utdanningsinstitusjoner, kvalitetsmessig eller økonomisk.

Det kan kanskje virke enkelt; hvorfor skal vi tilby gratis høyere utdanning når «de» tar betalt av oss? Det virker jo urettferdig. Spørsmålet stilles dessverre kun retorisk. Det er ikke et ønske om å gå igjennom hvorfor gratisprinsippet er verdt å bevare, selv om andre land ikke gjør den samme investeringen. Om de gjør det forteller de i hvert fall ingen andre om det. Har de oppdaget at det kanskje ikke er så lurt likevel, hverken for oss som studerer i Norge, i utlandet, eller for våre universitet og høgskoler?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er tidkrevende å gå igjennom argumenter for hvorfor dette er en dårlig idé, men jeg skal forsøke å se om forkjemperne for skolepenger har kommet med noen fornuftige argumenter som støtter opp under deres forslag.

Senterpartiets Ola Borten Moe mener at studenter fra utlandet som kommer til Norge fordi det er gratis å studere ikke har den rette motivasjonen (Dagsnytt 18, 28. oktober i fjor). Han sier derimot ingenting om hva som kjennetegner rett motivasjon. Kanskje det er kjærlighet for langrenn eller de norske fjordene som lokker? Senter for internasjonalisering i utdanningen (SiU) gir oss derimot i sin rapport (juni 2016) de faktiske svarene på hva som motiverer. Her kommer det fram at det er engelskspråklige programmer, norsk natur, et fredelig samfunn, ønske om å bedre karrieremulighetene og utdanningsomdømme som er topp fem årsaker til at de har valgt å studere i Norge. Gratis utdanning kommer opp, men det er ikke den viktigste. Det kan tyde på at de studentene Borten Moe har lyst til «å ta» ikke eksisterer.

Regjeringen har i inneværende periode foreslått skolepenger. Kanskje vi kan finne noen svar på hvorfor dette ble foreslått i høringsnotatet som fulgte forslaget:

Internasjonalt samarbeid er en forutsetning for å utvikle verdensledende fagmiljøer. Studentmobilitet er et viktig element i dette samarbeidet. Departementet ønsker en mer strategisk rekruttering av utenlandske studenter til Norge og en mer målrettet bruk av statlige midler. Rekrutteringen bør i større grad foregå i samsvar med institusjonenes strategier og nasjonale prioriteringer i forsknings- og høyere utdanningspolitikken. Departementet foreslår derfor å innføre en avgrenset ordning med studieavgift for studenter fra land utenfor EØS-området og Sveits (tredjeland) ved de statlige universitetene og høyskolene.

Problemet kan altså synes å være at uten skolepenger får norske institusjoner feil studenter. Det kan virke som om betalingsevne er en forutsetning for å være i samsvar med nasjonale prioriteringer i forsknings- og høyere utdanningspolitikk. Dette er et argument som er vanskelig å forstå.

Hvorfor er dette bare relevant for studenter utenfor EØS? Kan ikke det samme benyttes for studenter innenfor EØS, eller i Norge for den saks skyld? For norske studenter er det generell studiekompetanse og gratisprinsippet som gjelder.

Regjeringens forslag fra 2014 kom som et kutt i finansieringen til institusjonene som skulle dekkes av inn av skolepenger. Dette ville ført til høye avgifter, spesielt for institusjoner med få internasjonale studenter. Dersom en la til grunn at antallet ville synke ville det blitt enda dyrere. Noen institusjoner måtte ha krevd skolepenger på nivå med Oxford eller andre eliteuniversiteter. Kanskje kan en bli elite av å ta seg betalt som eliten?

Regnestykket er ikke realistisk. Ingen vinner på dette, annet enn kanskje Borten Moe som sover bedre om natta, vel vitende om at utlendingene nå betaler for seg. Imens mister institusjonene våre studenter og internasjonalt renommé. Vi mister studenter som bidrar til nye perspektiver, faglige debatter og økt utbytte av utdanningen vår.

Senterpartiet og Høyre må kunne dokumentere at innføring av skolepenger vil føre til bedre kvalitet i norsk høyere utdanning og at vi får bedre forutsetninger for å kunne utvikle verdensledende miljøer. De må kunne fortelle oss hva som er feil med dagens internasjonale studenter og hvorfor. De må kunne redegjøre for hva som er årsaken til at de ønsker å bryte med gratisprinsippet når en samlet sektor klart og tydelig ber de om å skrote forslaget.

Vi håper landsmøtene vil stille disse kravene til programkomiteene og tar ansvar med å si nei takk til en barnslig logikk i utviklingen av norsk høyere utdanning. At «de andre» gjør det, betyr ikke at det nødvendigvis er lurt for oss.

Gratisprinsippet sikrer lik rett til utdanning. Som en grunnstein i norsk høyere utdanning betyr dette at alle kan jobbe for å skape sin egen fremtid. Skolepenger for internasjonale studenter er første steg på veien mot skolepenger for alle, systemet vil da være på plass og det vil være lett å innføre en liten avgift for alle studenter. Det vil være er enda lettere å øke den (man trenger ikke se lenger enn til Storbritannia). Vi gir ikke lillefingeren. Dette er en kamp vi som samfunn ikke har råd til å tape.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook