Skal en villa vare evig?

Oslo - en naturban by med 100000 nye boliger i løpet av 25- 30 år. Det er mulig, sier og viser unge arkitekter.

- Å bygge 100000 nye boliger i Oslo i løpet av 25- 30 år er ikke urealistisk. Fra 1960 til 1990 vokste det fram nettopp så mange boliger i Oslo, først og fremst i drabantbyene.

- Men det er ikke nye drabantbyer vi vil bygge, sier arkitektene Magne Meland (33), Tonje Broch Moe (31) og Henrik Lundberg (38) som står bak Transformator (omforming). Transformator er en ideell stiftelse som ikke driver kommersielt. Gjennom offentlig og privat støtte har de råd til å tenke langsiktig og visjonært.

UNDER NORGES første Arkitekturtriennale skal Transformator gjennom en utstilling vise at 100000 nye boliger i Oslo er mulig.

- Vi tror på en urban by, men også på natur. Det er ingen motsetning mellom det. Derfor har vi lansert naturbane byer (sammenslåing av natur og urban).

- Oslo er unik med sin henvendelse til fjorden og den tette urbaniteten før villabeltet og marka. Oslo har utrolig mye å tilby, og vårt 100000-boliger-perspektiv er en forsterkning av kvaliteten, for eksempel med fjordbyen.

- Vi har ikke tenkt å ta av marka, men jobbe mot en bedre forbindelse med marka.

- Slik at man kan ta på seg skiene på trappa til blokka?

- For eksempel. Tydeliggjøre skillet mellom byen og marka. Vi har heller ikke tenkt å bygge i parker, men Oslo har store friarealer som er utydelige og utilgjengelige. Udefinerbare områder som for eksempel i Mærradalen, der grøntområdene ikke har så stor status, fordi de fleste har egen hage og kort vei til marka.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Transformator har invitert fem kontorer med unge arkitekter til å konkretisere sine planer ut fra fem strategier:

UTVIDE KVARTALBYEN (byen med gater) ved å vise hvordan bydelen Ensjø kan utvikles.

Et annet mål er å synliggjøre utilgjengelig natur gjennom «prosjekt Alnaelva». Alnaelvas løp er svært langt med omgivelser som byr på enorme arealer. Bare her kan det bli plass til anslagsvis 20000 boliger, blant annet ved å rive industribygg i lagerstil. Alnaelvas omgivelser har et potensial som i framtida kan gjøre den til en «ny» Akerselva, som i dag er omgitt av mange boliger.

Den tredje strategi er å utnytte marka uten å spise av den, gjennom å la byen nærme seg marka og tydeliggjøre overgangen.

Så er det havna, men ikke bare med fjordby og luksusleiligheter. Transformator tenker seg hele sjølinjen, der det blir viktig å legge inn offentlige funksjoner som er mer enn Operaen.

Den femte tanken er «atmosfæriske områder». Et eksempel på det i dag er Ullevål Hageby.

- Det er ikke åpenbart at drabantbyene bare skal ha blokker. Det er nødvendig å øke drabantbyenes status. I dag omtales ofte drabantbyene som sosialt belastede. Kort sagt litt mer Ullevål Hageby på Ammerud.

- Betyr det også det omvendte: blokker i Ullevål Hageby?

- Det er ikke noe poeng i å gjøre statusområdene mindre attraktive, Ullevål Hageby er komplett. Derimot trenger for eksempel Groruds innbyggere flere referanser. Alle vet forskjellen på Majorstua og Frogner, svært få kjenner forskjellen på Ammerud og Grorud. I det hele tatt må Oslo øst få mer status, og da tenker vi ikke på Grünerløkka.

- Hva med villabeltet? Arge husløse mener det er på tide å rive villaer og bygge blokker i hagene?

- Det er klart at villaområdene må gi fra seg tomter. I dag må man forholde seg til bestemmelser om at man ikke skal bygge nærmere naboen enn fire meter, og bare bebygge 25% av tomta. Lovendringer ville gi helt nye muligheter.

DERTIL VILLE folk tjene på å selge tomter.

Men selv i dag kan det utnyttes bedre enn det til nå er gjort. Man kan bygge nærmere gata eller veien og fortette. Og vi kan stille spørsmålet om en villa skal vare evig? Hvor lenge lever et hus? Skal byen endre seg til det bedre, må vi knuse egg. I dag er halvparten av byens areal belagt med småhusbebyggelse.

- Er det eksisterende bygninger som straks kunne gjøres om til boliger for å løse akutte problemer?

- Kvadraturen er en av mulighetene hvor man kan endre bruken. I dag jobber mange hjemme. Vi kan snu det på hodet ved at folk flytter inn i kontorene sine. Alt skal ikke være likt, alt skal ikke være familieboliger. En annen ting er at vi i dag gjør så mye annet enn å bo. Vi reiser hit og dit og bruker hjemmet mindre og mindre. Kan vi transformere næringsbygg, uten å jage ut næringen, ved å lage kollektive boformer? Det er en tanke vi har.

- Langsiktig byplanlegging og boligpolitikk har lenge vært fraværende i Oslo?

- Og det er nettopp det som er utgangspunktet vårt. Boliger er puttet innimellom her og der uten en overordnet strategi. Vi vil bruke boligbyggingen til å endre byen og gi den flere kvaliteter.

VISJONENE HAR vært fraværende hos dem som bestemmer, og arkitektene selv har tenkt mer individuelt. Arkitektutstillingen «20 under 40» for et par år siden viste nettopp individuelle hus. Den utstillingen hadde nok vært annerledes i dag. Vi er ikke dermed sagt imot arkitektur som kunst, men vi er mer interessert i det totale bildet. Vi vil ikke bare la boligbyggingen skje tilfeldig, men få en offentlig oppmerksomhet omkring og klare oppfatninger av hva slags by Oslo skal være. I 80-åra rådde markedet og ble en sterk medvirkning til boligkrisen. Med overord-nede rammer blir det også lettere for det private å forholde seg til boligbyg-gingen. Transformators hensikt er å være en aktør i byen, sier medlemmene.