SPRÅKMÅLING: - Det finnes i dag et stort antall verktøy som beskriver små barns språk, skriver Utdanningsforbundets leder, Steffen Handal. Foto: Mimsy Møller / Dagsavisen / Samfoto / NTB Scanpix
SPRÅKMÅLING: - Det finnes i dag et stort antall verktøy som beskriver små barns språk, skriver Utdanningsforbundets leder, Steffen Handal. Foto: Mimsy Møller / Dagsavisen / Samfoto / NTB ScanpixVis mer

Skal femåringer måles i barnehagen?

Det å beskrive et barns språk er en kompleks oppgave som innebærer faglige valg og forenklinger.

Meninger

Ifølge forskning bidrar norske barnehager positivt til barns læringsresultater. Barn som har gått i barnehage har bedre språk, og gjør det bedre på skolen, enn barn som ikke har gått i barnehage. Regjeringen ønsker å forsterke effekten ved å gjøre barnehagene bedre. Det er en god ambisjon.

Regjeringen har i en melding til Stortinget foreslått tiltak som i hovedsak retter seg mot femåringer i barnehagen. De ønsker en førskole for de eldste. Et av tiltakene som skaper debatt, er en såkalt «språknorm» for femåringers språk. Statsråden har sagt at ingen barn skal måles opp mot en slik norm. Vårt spørsmål blir: Hva i all verden skal man da bruke en norm til?

Slik er normen beskrevet i meldingen: «Normen skal beskrive typisk språkkompetanse hos femåringen ut fra språkets tre komponenter: form, innhold og bruk ... Rammeplanen må operasjonalisere disse sidene ved barns språk i målformuleringer ...».

Dagbladet sier i en leder at Utdanningsforbundet bør hilse velkommen tiltak som kan gjøre de ansatte mer bevisste på hva som er godt språk for femåringer. Ja visst, det gjør vi. Det finnes i dag et stort antall verktøy som beskriver små barns språk - de fleste barnehager bruker slike. Diskusjonen de siste årene har ikke gått på om slike bør brukes, men om hvem som bør avgjøre hva som brukes og på hvilke barn. Disse verktøyene er alle eksempler på at det oppstilles normer for barns språk.

Et faglig utvalg vurderte åtte av de vanligste språkverktøyene. De har alle feil og mangler - og det er neppe grunn til å tro at regjeringen kan lage en norm som er fri for noen av de svakhetene som preger de andre verktøyene. Det å beskrive et barns språk er en kompleks oppgave som innebærer faglige valg og forenklinger.

Hva skal vi med en statlig norm for femåringers språk? I utdanningsinstitusjoner kaller vi vanligvis slike normer for læringsmål, ferdighetsmål eller utbyttebeskrivelser. Og vi vurderer enkeltbarns kompetanse opp mot målet. Er barnet innenfor normen, eller ikke? En nasjonal norm som knyttes til en læreplan gjør at man kan sammenlikne barns kompetanse med hverandre, ulike institusjoner med hverandre eller sammenlikne kommuner med hverandre.

Regjeringen vil gjøre normen veiledende, og la kommunene få velge om de vil bruke den. Barnehageeierne har de senere år vist stor iver etter å bruke verktøy for å måle barns språkkompetanse. Når instrumentet blir «nasjonalt», vil det neppe være mange kommuner som avstår.

Regjeringen legger ikke fram forskning som viser at en nasjonal språknorm fører til bedre språkutvikling hos barn. Forskningen peker på at språk er viktig, og at tidlig innsats er viktig. Den sier imidlertid ikke hva slags tiltak som skal til.

Vår anbefaling er: Regjeringen bør ta sitt eget kunnskapsgrunnlag på alvor. Og dette sier klart at den største dokumenterte kvalitetsutfordringen i norske barnehager er de store forskjellene på bemanning og andel barnehagelærere. Det er helt utopisk å tro at barnehagene skal bli bedre av å innføre en statlig norm for barns språk, når det er så stor forskjell på de ansatte som skal bruke normen i sitt daglige arbeid.