Ifølge forskning bidrar norske barnehager positivt til barns læringsresultater. Barn som har gått i barnehage har bedre språk, og gjør det bedre på skolen, enn barn som ikke har gått i barnehage. Regjeringen ønsker å forsterke effekten ved å gjøre barnehagene bedre. Det er en god ambisjon.

Regjeringen har i en melding til Stortinget foreslått tiltak som i hovedsak retter seg mot femåringer i barnehagen. De ønsker en førskole for de eldste. Et av tiltakene som skaper debatt, er en såkalt «språknorm» for femåringers språk. Statsråden har sagt at ingen barn skal måles opp mot en slik norm. Vårt spørsmål blir: Hva i all verden skal man da bruke en norm til?

Slik er normen beskrevet i meldingen: «Normen skal beskrive typisk språkkompetanse hos femåringen ut fra språkets tre komponenter: form, innhold og bruk ... Rammeplanen må operasjonalisere disse sidene ved barns språk i målformuleringer ...».

Dagbladet sier i en leder at Utdanningsforbundet bør hilse velkommen tiltak som kan gjøre de ansatte mer bevisste på hva som er godt språk for femåringer. Ja visst, det gjør vi. Det finnes i dag et stort antall verktøy som beskriver små barns språk - de fleste barnehager bruker slike. Diskusjonen de siste årene har ikke gått på om slike bør brukes, men om hvem som bør avgjøre hva som brukes og på hvilke barn. Disse verktøyene er alle eksempler på at det oppstilles normer for barns språk.