LEVENDE KUNST: Tim Steiner fra Sveits er tatovert av den verdenskjente kunstneren Wim Delvoye. Tatoveringen er solgt til en kunstsamler og skal skjæres av ryggen til Steiner når han dør. Her på utstilling i Louvre i Paris i 2012. Foto: Studio Wim Delvoye
LEVENDE KUNST: Tim Steiner fra Sveits er tatovert av den verdenskjente kunstneren Wim Delvoye. Tatoveringen er solgt til en kunstsamler og skal skjæres av ryggen til Steiner når han dør. Her på utstilling i Louvre i Paris i 2012. Foto: Studio Wim DelvoyeVis mer

Skal flå og selge ryggen til Tim (40) når han dør

I mellomtida stilles han ut på kunstutstillinger over hele verden.

(Dagbladet): - Hei, jeg er på reise og kan ikke svare på e-post før 7. april. Er det krise blir du kontaktet så fort som mulig, autoinformerer det levende kunstobjektet Tim Steiner (40) Dagbladet.

Dagbladet har fått tilsendt bilder av Steiners ryggtatovering fra opphavsmannens arbeidsplass, Studio Wim Delvoye i Belgia, og de opplyser samtidig om at Steiner ikke har et telefonnummer.

STIV PRISLAPP: Rundt 1,3 millioner kroner betalte kunstsamleren Rik Reinking for huden til Tim Steiner. Foto: Studio Wim Delvoye
STIV PRISLAPP: Rundt 1,3 millioner kroner betalte kunstsamleren Rik Reinking for huden til Tim Steiner. Foto: Studio Wim Delvoye Vis mer

Solgt til samler

Steiner skal ha takket ja til å delta i det kontroversielle påfunnet, for over ti år siden, skriver BBC. En av Belgias mest kjente og omstridte kunstnere, konseptualisten Wim Delvoye, blant annet kjent for å tatovere levende griser, dekorerte ryggtavlen til Steiner med blekk.

I 2008, ble tatoveringen solgt til den tyske kunstsamleren Rik Reinking for 150 000 euro (rundt 1,3 millioner kroner). Steiner fikk en tredjedel av summen, men en makaber del av avtalen slår fast at når 40-åringen avgår med døden skal den tatoverte huden på ryggen flås, rammes inn og bli en del av Reinkings permanente samling.

- Jeg er en midlertidig ramme

- Huden min tilhører Rik Reinking nå. Ryggen min er lerretet, og jeg er den midlertidige rammen. Dette er et gammelt konsept. I japansk tatoveringskunst er det blitt gjort mange, mange ganger. Hvis det rammes inn fint og ser bra ut, er det ikke en så dårlig idé, sier Steiner til BBC, og legger til at «grusomt er relativt».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ifølge Forbes kan ryggtatoveringen videreselges dersom Reinking ønsker det.

VAKTE REAKSJONER: På en kunstgård utenfor Beijing tatoverte konseptalisten Wim Delvoye levende griser sammen profesjonelle tatovører. Lokale bønder tok seg av grisene fram til de ble slaktet. Skinnet ble solgt som kunst, men noen griser ble også stoppet ut og utstilt. Dette bildet stammer fra 2008. Foto: NTB Scanpix 
VAKTE REAKSJONER: På en kunstgård utenfor Beijing tatoverte konseptalisten Wim Delvoye levende griser sammen profesjonelle tatovører. Lokale bønder tok seg av grisene fram til de ble slaktet. Skinnet ble solgt som kunst, men noen griser ble også stoppet ut og utstilt. Dette bildet stammer fra 2008. Foto: NTB Scanpix  Vis mer

Det svært langvarige kunstprosjektet har fått navnet «TIM», og i tillegg til å få tatoveringen skåret av etter sin død, innebærer avtalen også at Steiner må «møte opp» på forskjellige utstillinger på lik linje med Delvoyes ikkepustende kunstverk.

Stilles ut tre ganger i året

Blant annet ble han utstilt i Paris i 2012, som en del av kunstnerens kontemporærutstilling i det fasjonable og verdenskjente museet Louvre.

Tre ganger i året må Steiner finne seg i å bli studert av publikum, og han skal være det eneste mennesket i verden som er blitt tatovert av Wim Delvoye, skriver nettstedet ilovebelgium.

- Tim skal stilles ut i Danmark nå i april, under Socle du Monde Biennale i Herning, forteller Studio Wim Delvoye til Dagbladet.

- Interessant

Formann i bransjeorganisasjonen Norsk Tattoo Union, Remi Sølvberg, har jobbet som tatovør siden 1999, og sier til Dagbladet at han ikke har hørt om lignende i Norge.

- Jeg finner dette veldig interessant. For oss tatovører er huden, kroppens største organ, lerretet, og vi er prisgitt det utrolige arbeidet å jobbe med det. Ideen om at vår kunst kan leve videre etter døden er selvfølgeig morsomt, sier Sølvberg.

Norsk Tattoo Union har ikke vedtatt et prinsipielt syn på denne formen for bruk av tatoveringer, opplyser formannen. Sølvberg forteller at det allerede finnes museer i Europa som stiller ut hud med gamle tatoveringer.

- De stammer gjerne fra fanger og kriminelle, som på den tida ikke var verdt noe. I Asia, særlig Japan, kan man også se tatoveringer utstilt. Det at en moderne samler kjøper en tatovering på denne måten er spesielt, og jeg tviler på at det lar seg gjennomføre med lovverket vi har i Norge, sier Sølvberg.

- Jeg har tatovert flere som mener at resultatet egner seg i ramme. To av de vet jeg at er døde, men tatoveringen er ikke å finne i glass og ramme. I 99 prosent av tilfellene dør kunstverket med eierne, forteller Sølvberg.