TRADISJONSRIK:  Den fiine gamle fyller 90 år i år, med og uten genser. Foto: © Anders Henriksen
TRADISJONSRIK: Den fiine gamle fyller 90 år i år, med og uten genser. Foto: © Anders HenriksenVis mer

Skål for «grønn genser»

Livet er remis, livet er et helvetes mas. Men bi litt, hva med litt Fiin Gammel (90)?

Kommentar

Eldre mann tar seg til hodet. Stirrer med tomt blikk ut av vinduet. Hør, hør. Vi er i den samtida der de fleste av oss raser rundt som digitale hamstere på jakt etter siste nytt via den mobile nyhetskanalen. Vi er desperate. Vi skal oppdateres på buss og bane. Via trikken, hjemme, i køer, på kino, på teater, på kafé og i selskaper. Gamle som unge eier ikke skam i livet. Vi er de nye uhøflige. Vi er de avhengige av den mobile dopen, overvåket av Amerika, men vi makter likevel ikke å legge fra oss telefonen i en snau time før suget er der. Igjen.

Helt til nå. Innenfor papiravisas iboende storhet kan dere slappe helt av ettersom vi bringe siste nytt fra året 1923, men først en kontrafaktisk historisk tanke: Tenk om Adolf Hitler virkelig hadde blitt brutalt slått ned, kvestet for livet i München, i 1923 da han var med på det som omtales om Ølkjellerkuppet. Hva slags flik av verden hadde vi da fått? Vel. I 1923 fikk forresten forfatteren William Butler Yeats Nobelprisen i litteratur, og ettersom vi pusher siste nytt, sender vi ham i dag et gratulasjonstelegram fra nasjon Mørkeblå Olje. Nedtegnet med fjærpenn, forseglet etter datidas normer.

En annen poet ble også født dette året, Harald Sverdrup. Han ville ha rundet 90 år i 2013, men har noen markert dette ordentlig? På riksplan? Ikke så vidt vi veit, og det er smått en skandale. Med større plass skulle hans dikt «Farlig vind» vært trykket - med adresse til dagens frivillige som jobber «serru, serru hatten av seg» innenfor Kulturdepartementet. Av andre ting vi leser oss til via årstallbøker er at Norges Kommunistiske Parti ble stiftet. Kontrafaktisk igjen, tenk om partiet ikke var blitt stiftet med hammertro på Marx, sigd og etter hvert Stalin. Hmm.

Det kunne jaggu meg smakt av portvin. Portvin? Ja, vi fikk nylig et tips om at Fiin Gammel Portvin kan se tilbake på 90 sødmefylte år. Herved en stor skål i ei lite glass for «grønn genser», et uttrykk som ifølge Vinmonopolet (også 90 i år) stammer fra det å blande portvin i øl og at Fiin Gammel har en grønn etikett. Polet ble forresten etablert som et privat aksjeselskap under statlig kontroll 30. november 1922, operativt i 1923. Polet fikk dermed enerettigheter som omfattet både import og salg.

I disse åra ble Norge tvunget til å importere store mengder vin og brennevin gjennom traktater med vinlandene. For Portugals del krevde den norske regjering en viss markedsandel av klippfiskimporten til Portugal, samt lavere avgifter for å anløpe portugisiske havner. Til gjengjeld forpliktet Norge seg til å importere store mengder portvin. Rekorden kom i 1934 da importen og salget var på hele 2,8 millioner liter portvin. Til sammenlikning var salget av all svakvin dette året på bare 690 000 liter. Alt denne viten via Polets informasjonsavdeling som vi tar for god tørrfisk. Det kan også nevnes at Fiin Gammel Portvin, ved siden av de legendariske Bordeauxvinene, er det eldste levende vinvaremerket i statens alkohyller.

Nyheter anno 1923 avrundes med å kaste en fjærpennen midt i øyet på høstsola og med viskende stemme si: Howard Carter åpnet gravkammeret til faraoen Tut-ankh-Amon. Tenk å kunne åpne et gravkammer, det er noe annet enn å legge ut bilder av ungene på Facebook? For egen del takker vi også 1923. Min mor Tulla ble født. Hun likte hetvin. Fred over minnet der du sitter, mamma, sammen med en fiin gammel ektemann.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook