Skål for Lise

Etter stressende uker som regissør for Ibsens «Fru Inger til Austråt» kan Lise Fjeldstad endelig slappe av med kritikerjubel for Riksteatrets oppsetning.

Endelig fikk fru Fjeldstad tid til å kaste ut julepynten hjemme og lage middag til barna.

Lørdag jublet det i hovedstadspressen: «Ibsensk thriller», Dagbladet. «Folkelig teater på høyt nivå», Nationen. «Sterk kvinne i stram regi», VG. Ibsens «Fru Inger til Austråt» er nå på vei med ferjer og i tunneler ut til det ganske land med Riksteatret. Helt fram til 30. april kan stykket spilles.

- Veldig moro med slike fine kritikker, sier stykkets regissør Lise Fjeldstad.

- Men jeg har hatt gleden av å jobbe med en slik fin og lojal stab. Samarbeidet har vært utmerket. Men det er klart det har vært veldig slitsomt og travelt også. Det er bare to dager siden jeg fikk tid til å kaste ut julepynten. Og barna har ikke fått så mye stell her hjemme, sier Lise Fjeldstad smilende, vel vitende om at datteren Blomma og sønnen Peik har klart seg helt fint.

Kutt i teksten

Fjeldstad startet like godt regioppgaven med å kappe i Ibsens tekst. Mesteren var 26 år da han skrev «Fru Inger til Austråt» og hadde ennå ikke funnet sin form.

- Dette er da umulig å spille! Det var min første tanke da jeg gikk gjennom stykket på nytt. Stykket var altså så belastet av den tids teaterkonvensjoner. Det var helt nødvendig å kutte ned på både intrigene og antall personer for å komme ned til den historien Ibsen helst ville fortelle. For det er ingen tvil om at det ligger stoff her gjemt under en krimhistorie som seinere skulle bli så sentral i hans dramatikk.

Ikke første gang

Vi snakker slett ikke om noen regidebut for Lise Fjeldstad med dette stykket. Allerede for 10 år siden satte hun opp stykker av Astrid Sahlback og Maria Gripe. Siden kom det store roller som skuespiller «i veien». Men hun har de siste årene også vært regiansvarlig for «Reisen til julestjernen», og for blant annet 25 oppsetninger i Radioteatret.

- Du har tidligere sagt i et intervju at du for framtida ønsker å bruke tida både som skuespiller og regissør. Som regissør, hva slags teater ønsker du deg?

- Først og sist: Scenen tilbake til skuespillerne! Nå har det vært så mye dekor, staffasje og regiteater, både her hjemme og ute i verden. Se i stedet på det Jon Fosse har gjort. Til vår måpende forbauselse blir han spilt over hele verden. Men det er jo ingen grunn til å måpe, han går tilbake til det Shakespeare kalte «this wooden O», altså teatersirkelen. Går rett på skuespillerne. Teatrene har altfor mye apt etter film og TV. Dropp det, gå tilbake til det essensielle. Så tjukke i huet har vi i teatrene vært at vi ikke har skjønt hvilken verdi vi har mellom hendene. Det er på høy tid å bringe den bevisstheten tilbake.

REGISSØREN: Lise Fjeldstad tar seg en fortjent skål etter kritikersuksessen.