Skal heterofile steines?

Skal heterofile som er utro steines? Eller skal de bare piskes? Koranen anbefaler pisking, men Muhammed krever steining, gjerne med pisking først. Gjentatte ganger har Islamsk Råd nektet å ta avstand fra henrettelse av homofile i land hvor dette skjer. I stedet har de spurt det europeiske fatwarådet hvorvidt det er i overensstemmelse med islam å henrette homofile. I sitt ønske om total ansvarsfraskrivelse nekter Islamsk Råd samtidig å sette saken inn i sin sammenheng. Hvis man først spør hva man skal gjøre med homoseksualitet ifølge islamske rettskilder, er det umulig å se dette uavhengig av andre former for sex. Om man drøfter dødsstraff for homoseksualitet, må man samtidig vurdere om ikke utro heterofile også skal henrettes. Man må dessuten drøfte hvordan man skal piske de som har heterosex før ekteskapet.

Koranen fordømmer klart en del former for sex. Både heterosex før ekteskapet og sex mellom menn fordømmes, selv om det er uklart hvordan dette skal straffes. Når det gjelder menn som har sex med menn, understrekes det at de skal slippe straff om de angrer oppriktig. Heteroutroskap er derimot adskillig verre og straffes med hundre piskeslag. I hadithene, vitnesbyrdene om hva Muhammed sa og gjorde, finner man at profeten

Artikkelen fortsetter under annonsen

er adskillig strengere enn Koranen. Ugifte personer som har heterosex skal piskes hundre ganger. Heteroutroskap og sex mellom menn skal straffes med døden. Men det er ikke nødvendigvis noen motsetning mellom profetens påbud og dét at det ikke står noe i Koranen om dødsstraff for slik sex. Muhammed knyttet kravet om dødsstraff for uriktig sex til Mosebøkene, siden disse ifølge islam

også representerer den guddommelige tradisjon. Muhammed så selv til at en jødisk mann og kvinne som hadde vært utro ble steinet nettopp i overensstemmelse med Bibelen. Denne hendelsen beskrives av Omar, den senere kalifen: «Jeg var en av dem som steinet dem og jeg så hvordan han beskyttet henne med sin kropp … lente seg over kvinnen for å beskytte henne mot steinene.»

Alle de muslimske landene som har dødsstraff for homosex, har samme straff for heterosex utenfor ekteskapet. I enkelte land behandles heteroutroskap strengere enn homosex, slik som Koranen foreskriver. Iran har offisielt ikke henrettet noen for homoseksualitet de siste årene. Det finnes allikevel tilfeller der det er uklart om homofile menn som er blitt henrettet for andre forbrytelser, er blitt utsatt for fiktive anklager for å dekke over at homoseksualitet var deres egentlige «forbrytelse». Iran er derimot helt klar på at de stadig henretter heterofile dømt for utroskap, senest i mars. Dette fikk også Jafar Kiani erfare i byen Aghche Kand i Nordøst-Iran. 5. juli 2007, da han fikk hendene bundet sammen bak på ryggen, for så bli begravd opp til livet. I denne stillingen, med overkroppen over bakken, ble han så steinet til døde med steiner som ikke var så små at de ikke gjorde skade, men heller ikke for store, så han ikke skulle dø for fort.

Noe annet Islamsk Råd glemmer, er at det ikke finnes noen straff for sex mellom kvinner, verken i Koranen eller ifølge Muhammed. Å spørre hvorvidt det skal være dødsstraff mot homoseksualitet som sådan, blir følgelig et lite aktuelt spørsmål utfra muslimske rettskilder. Sex mellom menn og sex mellom kvinner behandles konsekvent som to helt forskjellige ting i alle de relevante religiøse kildene. Spør man hvorfor Islamsk Råd og mange andre muslimer i dag allikevel sidestiller lesber og homser, får man nok til svar at dette har mer å gjøre med kristen påvirkning enn med noe som helst innen islam. Kristendommen er den eneste av verdensreligionene som i utgangspunktet satte et likhetstegn for sex mellom menn og sex mellom kvinner.

DET ER ALLTID lettere å gå løs på minoriteter enn andre. Det er kanskje derfor Islamsk Råd bare har forsvart straffekravet for homoseksualitet, men ikke de tilsvarende reglene som innebærer at det store flertallet av Norges befolkning faktisk burde vært straffet for sin seksualitet. Islamsk Råd står allikevel sammen med en rekke andre innenfor mange religioner når de insisterer på at man skal følge de religiøse kildene, samtidig som disse kildene leses på en ganske så vilkårlig måte. Det er ikke mange som viser til at Jesus sier ingenting om homoseksualitet, mens han totalforbyr skilsmisse og fordømmer automatisk til helvete alle som bare ser med vellyst på en person av motsatt kjønn som de ikke er gift med. Selv om mange gjerne gjentar hvordan Mosebøkene fordømmer analsex mellom menn, er det på samme måte færre som fremhever kravet om dødsstraff for menstruasjonssex eller sex med mennesker av annen etnisitet. Islamsk Råds underlige vilkårlige lesning av kildene er i strid med all islamsk rettspraksis. Som alle andre troende står de allikevel fritt til å omdefinere sin religion som de selv måtte ønske. Men noen lang tradisjon representerer de ikke.

AT MANGE MUSLIMER ønsker å følge opp alle straffer anbefalt i tradisjonen er et faktum, men samtidig mener mange muslimer noe helt annet. Helt siden begynnelsen har islam lagt vekt på Guds barmhjertighet og islam som en barmhjertig religion. Store deler av islam har derfor ment at mange strenge straffer må sees helt bort fra, ikke minst i forhold til samtykkende sex. Tradisjonelt har også toleransen for homofili i muslimske land vært adskillig større enn i kristne land helt frem til 1900-tallet. Mange muslimer i dag argumenterer like godt med at homofili er i full overensstemmelse med islam. Uansett hva Islamsk Råd måtte mene er den riktige muslimske holdningen til homosex eller annen sex utenfor heteroekteskapet, er det oppsiktsvekkende at de ikke lar det være opp til den enkelte borger å bestemme selv om hun eller han skal følge disse reglene. I stedet mener rådet altså at religionen har rett til å sette menneskerettighetene til side og at man kan bruke religion som grunn til å ta livet av folk om et regime skulle ønske det. Selv om de ikke krever dødsstraff for samtykkende sex i Norge i dag, innebærer toleransen for slik dødsstraff i andre land at det i prinsippet heller ikke er noe imot at dette også gjeninnføres i vårt land.

ISLAMSK RÅDS ANGREP mot menneskerettighetene rammer i siste instans allikevel mest dem selv. Når de mener menneskerettighetene er irrelevante, motarbeider de også det menneskerettslige vernet muslimer som minoritet og religiøse individer har rett på og behov for. Forholdet mellom sex og religion har alltid vært og vil alltid være flertydig. Selv religiøse ledere sier gjerne én ting og tolererer noe helt annet. I siste instans blir det opp til den enkelte, hver enkelt muslim, kristen, jøde, buddhist eller hindu, til selv å gjøre opp en mening om hvilken rolle sex spiller i det guddommelige univers. Og akkurat som man ikke kan tvinge noen av disse til å tro noe annet enn det de selv vil, kan heller ikke noen av disse påtvinge andre sin religiøse overbevisning eller kreve at de skal følge den.