Skal ikke bli som Pavarotti

RISØR (Dagbladet): Mens Pavarotti ikke ser ut til å ha vett til å slutte, tror veteran-sopranen Barbara Hendricks at hun skal klare å gi seg itide. Men først synger hun på Risør kammermusikkfestival.

Etter nesten 30 år i bransjen har sopranen Barbara Hendricks så smått begynt å tenke på pensjonisttilværelsen. I går gjorde hun sin første av tre konserter på kammermusikkfestivalen som avsluttes søndag.

- Men enkelte sangere, for eksempel Pavarotti, har jo ikke vett til å slutte. Er du sikker på at du klarer å ta valget helt selv?

- Ja, det tror jeg. Men jeg ser at det er enkelte som ikke klarer å slutte. På en måte skjønner jeg dem. Sangen og karrieren er hele deres liv. Det er som med min egen far. Han var prest og elsket å være i sin menighet. Han var aldri syk i sitt yrkesaktive liv. Men så ble han pensjonist og måtte slutte å jobbe. Dermed fikk han masse plager med en gang.

Det må overhodet ikke være noen tvil om at sommeren er kommet til Risør. Her vil sola være venn med alle, og for 11. år på rad lusker også Bach, Mozart, Brahms, Schubert og vennene deres rundt i gatene. Bernt Laurits Larsens, Lars Anders Tomters og Leif Ove Andsnes' Risør Kammermusikkfest fikk to leie stjerneavlysninger i siste liten, barytonen Matthias Görne og klarinettisten Michael Collins.

Hektisk

Men de priser seg lykkelige over at den tredje stjernen på plakaten går fornøyd omkring i sørlandsidyllen.

Sopranen Barbara Hendricks har nærmest blitt norgesvenn de siste åra.

- Det er veldig hyggelig og inspirerende her i Risør. Men du vet, for oss sangere er en kammermusikkfestival hardt arbeid. Det er en kort periode der prøver og konserter nærmest går i ett. En stemme har ikke like stor utholdenhet som et treinstrument. Derfor kan jeg heller ikke drikke like mye som de andre musikerne, sier Hendricks med latter i stemmen.

Noe stort offer er det likevel ikke.

- Nettopp det sosiale er det jeg virkelig elsker ved slike festivaler. Det er også vidunderlig å møte andre musikere hvor vi sammen kan skape musikk.

Pensjonistlivet

Hendricks debuterte offisielt som sanger i 1974. Nesten 30 år i toppsjiktet er imponerende, men selv har hun begynt å tenke på den dagen hun ikke skal synge lenger.

- I dag vet jeg ingenting om når den kommer. Det er en tid og plass for alt. Kanskje det blir flyplasser som til slutt får meg til å slutte. Dem er jeg virkelig lei av!

Sterk oppvekst

I mange år har Hendricks vært en svært aktiv og viktig goodwill-ambassadør for FNs høykommissær for flyktninger. Nå er hun styremedlem i en ny FN-organisasjon som tar sikte på å gi utdanning til flyktninger.

- Hvorfra kommer dette sosiale engasjementet ditt?

- Det var hele tida rundt meg der jeg vokste opp i Little Rock i Arkansas. Vi hadde raseskillet, Vietnamkrigen, kvinnekampen og mordene på Kennedy-brødrene og Martin Luther King. Vi som var vitner til alt dette kunne ikke bare bli stående og se på. Det var en plikt å bli engasjert.