VIL STYRKE DET JØDISKE: Israels statsminister Benjamin Netanyahu er ultranasjonalist. Det går på bekostning av demokratiet. Foto: AP/NTB Scanpix
VIL STYRKE DET JØDISKE: Israels statsminister Benjamin Netanyahu er ultranasjonalist. Det går på bekostning av demokratiet. Foto: AP/NTB ScanpixVis mer

Skal Israel være en jødisk stat eller et demokrati?

Er Israel et demokrati? Den israelske historikeren Ilan Pappe svarer et klart nei.

Kommentar

Israel framheves ofte som den eneste demokratiske staten i Midtøsten. Landet har frie valg, et parlamentarisk system og relativt stor pressefrihet. Men i hvor stor grad kan man snakke om et israelsk demokrati?

Ilan Pappe, som i forrige uke deltok på Saladin-dagene på Litteraturhuset i Oslo, mener at Israel overhodet ikke kan kalles en demokratisk stat. Han er sjøl blitt tvunget i akademisk eksil i Storbritannia fordi hans arbeidsgivere på universitet i Haifa motarbeidet hans kritiske og revisjonistiske forskning. Pappes tre hovedargumenter er at sionismen ikke lar seg forene med demokrati, at de israelske palestinerne ikke har fulle rettigheter og at en demokratisk stat ikke samtidig kan være okkupant.

Pappe tilhører gruppa som av motstanderne kalles «sjølhatende jøder», og har synspunkter som mange mener faller inn under kategorien antisemittiske. Men sjøl om han går svært langt i sin kritikk, har han noen poenger.

Då såkalte «ismene» er ikke alltid så lett å forene med demokrati, det være seg kommunisme, islamisme, nazisme, fascisme, anarkisme, ultranasjonalisme eller sionisme. Sionismen, ideologien som førte det jødiske folket tilbake til Det hellige land, er i sitt utgangspunkt diskriminerende fordi den gir fordeler til én religiøs og etnisk gruppe. Den ultranasjonalistiske politikken som dagens israelske regjering fører, er heller ikke så sammenfallende med det vi her hjemme og andre steder oppfatter som demokratisk. Både statsminister Benjamin Netanyahu og hans enda mer ytterliggående koalisjonspartnere, Det jødiske hjem, ønsker et mer jødisk Israel. Partileder og utdanningsminister Naftali Bennett i Det jødiske hjem mener attpåtil at Vestbredden må annekteres. Skjer det, vil palestinerne om noen år være i flertall i et Stor-Israel, men det bekymrer ikke Bennett. For han er en reinspikka ultranasjonalist og ingen demokrat.

Palestinerne i Israel, som utgjør rundt 21 prosent av befolkningen, har stemmerett og egne partier. Men de har ikke fulle rettigheter. Hovedårsaken er at de anses som potensielle femtekolonister og ikke får avtjene verneplikt. Dermed blir de utelukket fra en rekke jobber, og de får mindre av de sosiale godene. Pappe mener også at det er udemokratisk at en jøde fra hvor som helst i verden kan bosette seg i Israel mens palestinske flyktninger må bli der de er.

Et av Netanyahus hovedkrav for gjenopptakelse av fredsforhandlinger er at den palestinske regjeringen anerkjenner Israel som en jødisk stat. Det nekter palestinerne på Vestbredden og Gaza å gjøre. Problemet for Netanyahu er også at israelerne sjøl ikke definerer sitt land som jødisk. Israel har ingen grunnlov, og et lovforslag som beskriver landet som «det jødiske folks nasjonalhjem» har ligget på vent siden 2011.

Demokrati er en vanskelig øvelse.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.