HUMANISTISK OPPDRATT: Er jeg pliktig til å respektere religion? spør Kirsti Karina Dahl Sæternes. Foto: Privat
HUMANISTISK OPPDRATT: Er jeg pliktig til å respektere religion? spør Kirsti Karina Dahl Sæternes. Foto: PrivatVis mer

Debatt: Tro

Skal jeg blindt respektere andres religioner og handlinger i religionens navn?

Min respekt for din religion ender først når du bruker den til å skade mennesker og dyr.

Meninger

Hva skolen tvinger meg til å respektere: «Vise respekt for menneskers tros- og livssynsoppfatninger, ritualer, hellige gjenstander og steder.»

Dette er et utdrag av Udirs satte kompetansemål for tiendeklassinger. Jeg slår knute på meg. Seriøst? Ved første øyekast virker jo punktet greit. Men det er det altså ikke.

Som barn oppvokst i en ikketroende, humanistisk familie har jeg blitt opplært til å respektere andre menneskers rett til å tro – ikke nødvendigvis innholdet i troen. Og jeg holder meg til det. Tro hva du vil! – så lenge det ikke går ut over andre. Julenissen, Gud, Allah, tannfeen, de romerske gudene, værsågod! Jeg bryr meg ikke. Min respekt for din religion ender først når du bruker den til å skade mennesker og dyr. Og det er her Udirs kompetansemål sporer av et humanistisk syn på alt som heter virkelighet.

Ifølge kompetansemålene skal nemlig jeg og andre tiendeklassinger respektere alt innenfor en annens religion. Er det riktig? En relativt fornuftig mann sa til meg i forbindelse med saken: «Du kan godt problematisere det.»

Dersom jeg kan problematisere det, men må respektere det, blir det ca. slik:

«Å, disse katolske prestene har voldtatt masse korgutter oppigjennom åra, tja, jeg er virkelig ikke tilhenger av overgrep, men voldtekt og slikt er vel tillatt i Bibelen, så da må det vel være greit.»

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Denne kristne sekten truer barn med helvete til evig tid om de onanerer – men, men, guden deres synes vel masturbering er synd, så hva kan vel jeg gjøre?»

«Jaggu er det mange religiøse i verden som mener mannen er verdt mer enn kvinnen, men samme det, det er jo bare deres religion.»

«Muslimske unge kvinner (og menn!) blir tvangsgiftet? Det er vel tradisjon, eller noe sånt, hvem er jeg til å klage på tradisjoner?»

«IS-medlemmer kaster homofile og ikke-troende ned fra bygninger, sier du? Jeg er jo normalt ikke for å kaste folk ned fra bygninger – jeg synes ikke det høres så hyggelig ut… jaja, de får vel drive med sitt.»

«Rohingya-muslimene i Myanmar blir utsatt for undertrykking, voldtekt drap pluss pluss i klinsj med den buddhistiske majoriteten? Hm … var ikke buddhistene fredelige da? De har vel sikkert ett eller annet vers de følger for det. Det hørtes dog ikke så trivelig ut for muslimene.»

Er det slik Udir mener jeg bør forholde meg? Eller mener de jeg blindt skal respektere andres religioner og handlinger i religionens navn? Skal jeg godta nekting av abort for kvinner som trenger det, voldtekt, drap av homofile – aktivister og ikketroende, omskjæring av både jenter og gutter, etnisk rensing i Myanmar, Holocaust, tvangsgiftermål, ja, lista er lang, bare fordi dette her skjer i religionens navn?

Jeg undres: Ville jeg fått krav om å respektere dette dersom det var politikk? Er jeg pliktig til å respektere religion?