Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Skal jeg dø nå, mamma?

Er litt medmenneskelighet for mye forlangt?

UTSATT: Sønnen min ble ikke gjenopplivet i 2012 for at ditt behov for ostepop nå skal true livet hans! Foto: Privat
UTSATT: Sønnen min ble ikke gjenopplivet i 2012 for at ditt behov for ostepop nå skal true livet hans! Foto: Privat Vis mer
Meninger

"Overdrivelse, hysteri, skremselspropaganda …"

Nei, det er blodig alvor! For noen handler dette faktisk om liv og død.

"Det er jo bare de gamle og syke som kan dø av det."

Jaha, er de gamle og syke mindre verdt? Trenger vi ikke å bry oss om dem? Så lenge det ikke rammer deg, spiller det ingen rolle hva som skjer med de rundt deg, eller?

Bettina Lindgren.
Bettina Lindgren. Vis mer

Du vil ikke droppe festen i Holmenkollen. Du vil ikke miste skiferien med familien eller helgeturen med venner. Du vil ikke gå glipp av den konserten. Du vil ikke la være å gå på den spinningtimen på treningssenteret. Du bare må ha en pose chips på butikken. Det er kjedelig å være hjemme, så du drar heller på hytta. En tur i skitrekket skader vel ikke? Du vil jo ikke sitte innestengt i to uker.

Vet dere hva jeg ikke vil?

Jeg vil ikke se mine barn på respirator. Sønnen min ble ikke gjenopplivet i 2012 for at ditt behov for ostepop nå skal true livet hans!

Jeg har tre barn med kronisk lungesykdom.

Gjennom åra har jeg mistet tellingen på hvor mange akutte ambulanseturer vi har hatt med barn som hiver etter pusten. Vanligvis trekker vi mennesker pusten rundt 10-20 ganger i minuttet, helt uten å tenke over det, og de fleste av oss er lykkelig uvitende om hvilken luksus det er! Inn, ut, inn, ut – lett som bare det. Se så for dere brystkassa til en liten fireåring som flyr opp og ned 70 ganger i minuttet. I tillegg er det en kamp å presse luften ut av lungene fordi luftveiene kollapser. Jeg kan love dere at det dere nå forestiller dere er mye verre i virkeligheten. Når et barn har pusteproblemer går det fra å være livlig og pratsomt med rosenrøde kinn, til å bli likblekt, apatisk og skremmende stille. De bryr seg lite omgivelsene, hva vi gjør med dem og har mer enn nok med å gjøre det de fleste av oss tar for gitt – å puste.

KLAR TALE: Lege, Harald Doblaug, svarer på spørsmål fra Dagbladets lesere. Vis mer

For mine barn oppleves slike runder med sykdom som en kamp om livet og etter hvert som de har blitt eldre har de også forstått mer. Noen ganger får de fullstendig panikk. «Skal jeg dø nå, mamma?».

Vi har utallige sykehusinnleggelser bak oss pga. helt uskyldige forkjølelsesvirus. Innleggelser med behov for oksygen og mer avansert pustehjelp. De blir skikkelig dårlige av det som bare gir den vanlige mann i gata litt tett nese. Vi har opplevd at det ene barnet vårt skrives ut av sykehuset samtidig som det andre barnet vårt er på vei inn i ambulanse. Røntgen må tas i sykehussenga fordi barnet vårt er for dårlig til å fraktes ned til røntgenavdelingen. Alarmer som uler i hytt og vær, og ledninger over alt. Vi har tilbrakt samtlige ferier på sykehus. Julekalender og påskeegg er ingen selvfølge for våre barn å åpne hjemme.

Til slutt ble det bestemt at vi ikke kunne leve på den måten lenger. Det ble etablert det som nesten må kunne kalles et «hjemmesykehus». Vi fikk opplæring av sykehuset i bruk av oksygen, pustemaskiner og diverse medisiner, og alt dette har vi foreldre nå ansvar for. På denne måten har barna blitt spart for mange uker på isolat på sykehuset og vi har kunnet være sammen som familie. Familien min betyr alt for meg.

På lik linje som at du vil tilbringe tid med din familie på årets skiferie, på kino, kjøpesenter eller hvor det måtte være, så vil vi gjerne tilbringe tid sammen også.

Jeg vil ikke at din egoisme skal sette familien min i fare, men akkurat nå opplever vi at ignorante mennesker som deg (ja, du ja – som mener dette er hysteri og at karanteneregler ikke er så viktig!) er en større trussel mot oss, enn coronaviruset i seg selv.

Jeg vil at du begynner å ta ansvar for dine handlinger.

Vis solidaritet. Vær et medmenneske!

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!