MOBILFRITT: I dag ville det krydd av mobiltelefoner i Lysgårdsbakkene, men under åpningen av OL på Lillehammer i 1994 var dette forbeholdt de få. Internett og kommunikasjon via e-post var helt i sin begynnelse. Foto: Jan P. Dahl / Dagbladet
MOBILFRITT: I dag ville det krydd av mobiltelefoner i Lysgårdsbakkene, men under åpningen av OL på Lillehammer i 1994 var dette forbeholdt de få. Internett og kommunikasjon via e-post var helt i sin begynnelse. Foto: Jan P. Dahl / DagbladetVis mer

Debatt: Teknologi

Skal jeg slutte å gratulere gode venner med bursdagen med en telefon eller sms?

Alle generasjoner i nyere tid har opplevd teknologiske endringer. Eller framskritt – som de fleste vil kalle det. Men jeg vil påstå at vi som er i 60/70-årene i dag tar kaka.

Meninger

Hva var de epokegjørende endringene i mor og fars levetid – 1910-2010? Først og fremst videreutviklingen av de store oppfinnelsene – som toget/dampmaskinen (rundt 1800), telefonen (1876), elektrisiteten (slutten av 1800), bilen (rundt 1900) og flyet (1903) og de enorme mulighetene dette ga. Mens vår tids store forandringer først og fremst dreier seg om datautvikling.

Marianne B. Skou
Marianne B. Skou Vis mer

De som arrangerte OL på Lillehammer i 1994, gjorde det (med få unntak) uten mobiltelefon, og hadde heller ikke nettsider å kommunisere med. Internett og kommunikasjon via e-post var helt i sin begynnelse. I 1998 begynte vi her i landet å sende tekstmeldinger på mobil, og smarttelefonene kom til Norge i 2008. Det er bare henholdsvis tyve og ti år siden!

Etter det er fasttelefonen oppsagt, du kan fjernstyre ovnene på hytta langt oppe i fjellheimen hjemmefra, ipaden beriker manges hverdag og nå sist kom den magiske multifunksjonsklokka, som omfatter og utkonkurrerer det meste.

Det er ikke veldig lenge siden vi brukte klippekort på T-banen og bussen. Etter det kom ulike datakort og dagens mobilløsning i kjapp rekkefølge. Bestilling av reiser og kulturbilletter og innsjekkingen på fly skjer nå bare elektronisk, og brev i posten er snart en saga blott.

Her tar nettet snart helt over. Inkludert brev fra offentlige instanser. Papiravisene går en sakte død i møte. Og hadde det ikke vært for den raskt økende netthandelen, kunne vi snart demontert postkassene våre også. Det samme gjelder kjøpesentrene – av samme grunn.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Apropos papiravisene. Jeg har hatt noen tusen avisklipp flytende omkring. Skal jeg bare forholde meg til nettet heretter? Det vi derimot forholde oss til, om vi vil eller ikke, er spam og hacking, virus og fake news. Og enda mer skremmende – alvorlige dataangrep, som berører store bedrifter og vår nasjonale sikkerhet.

Det samme gjelder albumene i hylla – skal jeg fortsette med det? Ikke nå som vi kan lage flotte «fotobøker» i stedet. Så inn i boden med dem også – eller i søppelkassa – sammen med lysbildene og negativene.

De tradisjonelle tv-kanalene er på retur, til fordel for strømmetjenester som Netflix, Dplay og HBO. Vi kan se hva vi vil, når vi vil.

Det er utrolig å tenke på at vi bare hadde en – 1 – tv-kanal i dette landet inntil for 25 år siden. Alle så det samme og referanserammen var lik. I dag dropper flere og flere unge NRK-lisensen og også vi eldre er på Netflix.

Og musikk-kassettene og CD-ene kan bare bli der på loftet, sammen med LP-platene og grammofonen. Spotify er enklere.

Mine siste år i arbeidslivet var skrivere og skanning det nye hotte – og skrivemaskinen og telefaksen for lengst historie.

Faget mitt – kommunikasjon – har vært i enorm endring. Selv om jeg overlevde som nettredaktør, tenker jeg ofte på IT-gutta på jobben, som tålmodig hjalp meg og jevnaldrende kolleger med stadig flere datatekniske finesser. For meg ble det et sammenhengende nederlag.

Og Facebook – skal jeg nå slutte å gratulere gode venner med bursdagen med en telefon eller sms? I hvert fall ikke de nærmeste. Og julekort? Også jeg har sluttet med det. Det er ikke lenge siden vi syntes det var på kanten upersonlig å sende hilsener til jul på e-post. Nå gjør jeg ingen av delene. Og stenografien jeg lærte på handelsgym ble aldri brukt.

Og hva med papirveldet for øvrig? Jeg har de viktigste dokumentene – som skjøter og eksamensbevis – trygt plassert i bankboks. Klarer ikke helt stole på nettet. Eller jeg gjør som så mange andre i min generasjon: fører dobbeltbokholderi – papir og nett.

Hva med dagens unge? Har de overhodet papir lenger? De har i hvert fall ikke mange bøker i hyllene.

Når sluttet vi forresten med postgiro som betalingsmiddel? Ikke så veldig lenge før de fleste av oss sluttet med brevgiro. I dag er nettbanken solid etablert, men fikk i 2015 en enklere konkurrent i betalingsappen Vipps. Bankbøkene er for lengst historie og bankfilialene snart en kuriositet. Det samme gjelder bruken av kontanter – i en ikke altfor fjern framtid.

For ikke lenge siden kom resepter på nett. Nå ligger de der og venter på oss i alle landets apoteker. Og på fastlegekontoret er det snart ikke et papir lenger. Alt skjer elektronisk – også betalingen.

Papirløst er det nå også i flere av de store parkeringshusene. Bilen registreres ved innkjørselen og det er det.

I garasjen står el-sykler, i stuen har støvsugeren blitt robot og i hagen lider gressklipperen samme skjebne. På ytterdøra brukes for lengst kodelås istedenfor nøkkel.

Ja, bilen er et kapittel for seg. Det er synd på de gamle gutta som elsket å mekke, for nå er biler snart datamaskiner på fire hjul. Fra manuelt gir til automatgir, fra bensin og diesel til elektrisitet og hybrid.

Og snart er det greit å glemme sertifikatet hjemme. Når politiet stopper oss, har de det på data. Og om ikke veldig lenge går både biler, busser og ferjer uten bemanning. Av seg selv. Alt dette på 30 år.

Så neste gang datafolk gremmes over hvor lei mange eldre er av ny teknologi og de konstante endringene i hverdagen, husk hvor mye og hvor raskt vi faktisk har omstilt oss allerede! Vi er ikke lei fordi vi er dumme, eller ikke ser nytten av mye av dette. Vi er ganske enkelt ikke interessert – vi har så mye annet vi heller vil fylle dagene med. Jeg holder meg oppdatert fordi jeg må. Innser at jeg kan ikke melde meg ut av tilværelsen.

Jo tidligere man lærer, jo bedre sitter ny kunnskap. Interesse gir kunnskap – og omvendt. Vi må huske at min generasjon har gjennomlevd denne vanvittige utviklingen et godt stykke ut i livet. Jeg fikk min første mobiltelefon som 40-åring, og datamaskin i 30-årene. Neste generasjon er i tenårene, barna deres snart på barnehagestadiet. Alder har alt å si.

Så i motsetning til alle besteforeldre som er nesegrus imponert over barnebarnas datakunnskaper, er ikke jeg det minste imponert. Det du er flasket opp med, lærer du fort – med normal IQ. Vi får heller gi barnebarna våre andre verdier. Det vi er gode på – som hytteturer og vafler og Kardemomme by. Og når min bror sivilingeniøren forteller at digitaliseringen bare så vidt har begynt, kan vi velge å bli vettskremt, eller være glad vi er så gamle som vi er. Jeg velger det siste .

Hva ville mor og far skjønt av vår tid – i dag?