KITING: De hopper og vrir seg i den vidunderlige farten, brått snur de nesa østover og kommer skummende inn mot stranda igjen. Dette er artististisk akrobatikk på sirkusnivå. Foto: NTB scanpix
KITING: De hopper og vrir seg i den vidunderlige farten, brått snur de nesa østover og kommer skummende inn mot stranda igjen. Dette er artististisk akrobatikk på sirkusnivå. Foto: NTB scanpixVis mer

Skal kitere ha lov til å bruke stranda også i badesesongen?

Badeliv mot kitekunst.

Kommentar

Noen kilometer sør for Moss ligger den vidgjetne Engholmstranda, også kjent som Paradisbukta. Den er en favoritt for badende familier med sitt uendelig langgrunne lavvann, sandbanker og klar sjø rett inn fra Skagerak. Her kan velsmurte småunger boltre seg trygt mens foreldrene dovner seg i latskapens strandstoler, kanskje under en skjev parasoll som tar av for den verste solsteika. På de fineste dagene finner tusenvis av folk veien ned til stranda. I skogen bak står biler parkert i hundretall i alle kroker og kriker.

Når det blåser opp utpå ettermiddagen drar noen av familiene hjemover, andre kommer. Ikke alle skal bade. Dristige unge kvinner og menn setter opp sitt avanserte utstyr av kiter og surfebrett, med liner, pumper og våtdrakter. Engholmstranda er også kåret til den beste kitestranda øst for Lindesnes.

Enorme fargerike drager farer opp i lufta og sterke kropper vasser utover i det langgrunne vannet for så å stige opp på brettet og skyte utover mot vest. På et blunk er de langt, langt ute. De hopper og vrir seg i den vidunderlige farten, brått snur de nesa østover og kommer skummende inn mot stranda igjen. Dette er artististisk akrobatikk på sirkusnivå.

Noen ganger er de ikke så dyktige. Noen er nybegynnere og klosser det til før de kommer seg opp på brettet. Det er ikke alltid så lett å finne retningen. I fjor publiserte Moss Avis en video der man får se en kiter skjære i høy fart på tvers langs stranda, godt innenfor de gule badebøyene. Bare flaks gjør at han ikke støter borti små hoder som knapt stikker opp av vannet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kiterne er på stranda hele året. Selv en sur januardag kan de rigge til utstyret og fare ut på fjorden i varme våtdrakter. Dette er ekte tøffinger i slekt med snøbrettfanatikere som surfer på snøskred og hangglidere som stuper ut fra trolltunger og prekestoler. De er fribyttere og outlaws, høyt hevet over lover og regler – kan det se ut som.

Når badesesongen er slutt har de stranda for seg selv, men når de gule bøyene er satt ut, har de ikke lov til å benytte Paradisbukta. Eller har de det? Her er reglene uklare. Skal et kitebrett sammenliknes med en kano, en seiljolle, en vindsurfer eller en vannscooter? Noen mener at det må være tilstrekkelig å oppfordre kiterne til å vise aktsomhet, og at de erfarne får hjelpe de mindre erfarne til å ta behørig hensyn til badefolket. Dessverre er det neppe nok.

Jeg sitter og ser denne interessemotsetningen utspille seg fra hyttevinduene og gruer meg til den dagen motsetningen avklares på grunn av en ulykke. Dystre scener: En høyt svevende drage som plutselig styrter mot jorda. Et uregjerlig surfebrett som dunker inn i et bakhode eller snitter en nakke. Liner som går i surr. Panikken som brer seg blant badefamiliene. Skrekkfilm.