Skal lage vikingserie

Onsdag kveld hadde en av tidenes dyreste TV-serier, «ROME» , norsk premiere på Canal +. Menn i kappe og toga, sensuelt pyntede kvinner og fattigfolk i filler og elendighet skal underholde oss. Hva kan en slik serie fortelle dagens mennesker?

Fire hundre år etter at den siste kongen ble drevet ut av byen deres, hersker republikken Roma over mange nasjoner. Men den klarer ikke styre seg selv.

Med disse ordene innledes TV-serien «Rome», en av tidenes dyreste satsinger på sitt felt. Bare de to første episodene har et budsjett på fem millioner dollar hver.

Republikkens sterke menn fyller TV-skjermen, Pompeius Magnus og Julius Cæsar. Den første holder hjemmefronten i sjakk, den andre har i årevis vært på hærtog i Gallia og utvidet rikets grenser. Roma herjes av indre strid; på gatene, i palassene og i Senatet.

Cæsar er soldatenes mann, folkets mann. Pompeius er en slu strateg - med mange mektige menn på sin side. Hvem skal gå seirende ut? Selv om vi vet svaret, er spenningen etablert.

De færreste husker hvordan Cæsar kom til makten, hvilke intriger som lå bak og hvilken innflytelse begivenhetene hadde på vanlige mennesker. Nå skal du få vite hva som skjedde. Teppet går opp for «Rome».

DERMED FLYTTES VI til Gallia. I sterkt undertall vinner romerne slag etter slag. Kampene raser. Sverd krysses. Blod flyter. Hyl og skrik. Menn med hjelmer, brynjer og skjold baner seg vei mellom hverandre. De hogger løs til høyre og venstre.

Men snart forstår du hvorfor romerne seirer. Midt i kaoset står en blodsmurt, møkkete, men våken mann med en fløyte mellom leppene. Han blåser i den og glefser ut ordrer. «Gå i formasjon!». Soldatene klumper seg sammen. «Gå i formasjon!!!».

Soldatene holder skjoldene foran seg som en vegg. Lederen griper tak i en av soldatene, virvler ham rundt. «Kom deg tilbake i stilling, ditt fyllesvin!» roper han og stirrer inn i soldatens blodskutte øyne. Men fyllesvinet vil ikke i stilling. Han trekker i stedet armen tilbake og gir offiseren en solid rett høyre.

ANTI-HELTENE: Kevin McKidd (Lucius Vorenus) og 
Ray Stevenson (Titus Pullo) er hovedpersonene i HBOs storsatsing «Rome», som nå blir vist på Canal +.
ANTI-HELTENE: Kevin McKidd (Lucius Vorenus) og Ray Stevenson (Titus Pullo) er hovedpersonene i HBOs storsatsing «Rome», som nå blir vist på Canal +. Vis mer

Vi har møtt de to hovedpersonene i TV-serien «Rome», offiseren Lucius Vorenus og legionæren Titus Pullo. Den første en streng og dydig soldat, med kone og barn hjemme i Roma (som han riktignok ikke har sett på åtte år). Den andre er en fribytter og lykkejeger, en slåsskjempe, gambler og kvinnenedlegger, som nå blir straffet for ulydighet med pisking.

Dette paret skal guide seerne gjennom det legendariske Romerriket, i de avgjørende åra fra 56 til 44 før Kristus - da republikken ble utviklet fra et slags demokrati til et mektig keiserdømme.

KULISSENE I «ROME» er imponerende. Man har mer eller mindre forsøkt å bygge opp Roma på nytt. Det er som kjent ikke gjort på en dag. Sju års arbeid og en innsats på 100 millioner dollar ligger bak første sesong av «Rome».

Et enormt filmset er bygd, hele soldatkompanier er spesialtrent, minst 4000 kostymer er sydd og spesialbygde våpen og andre gjenstander i tonnevis er lagd for å gi serien den rette historiske ektheten.

I første episode kastes vi inn i et lurveleven; et gateliv der håndverkere, fotgjengere, folk med hester og tralle, mennesker av mange raser og nasjonaliteter er samlet i et enormt gatenett.

Torghandel, traller, opplesere som roper ut siste nytt fra Senatet - alt filmet i et brunskjær som kontrast til den gamle technicolour-utgaven av «Hollyrome», som enkelte bruker for å beskrive den tradisjonelle storfilmen fra antikken; «Quo Vadis», «Ben Hur», «Romerrikets fall» og «Cleopatra».

-  I disse filmene ble Roma vist som et sted preget av orden og hygiene. Den har gitt folk et høyst urealistisk bilde av Roma sier Jonathan Stamp, en britisk historiker som er

hovedkonsulent for TV-serien. -  Med et mulig unntak for «Ben Hur» viste man et glansbilde av Roma. Seinest ble dette gjort med «Gladiator». I stedet for å forsøke å lage en virkelighetsnær stemning, har man lagt vekt på skinnende søyler, kritthvit marmor og folk med nypressede, hvite togaer.

-  Men slik var det ikke?

-  Langt ifra. Roma var en sydende by, med rundt en million innbyggere, full av farger, bråk, røyk, skitt. Den var mer lik dagens

millionbyer i den tredje verden, Bombay, Sco Paulo eller Mexico City. Store deler av denne serien foregår i Suburra, et sydende boligområde for vanlige folk.

-  Så her har man spart penger på vask og rens av drakter og bygninger?

-  Du kan si det slik. Vi har tidligere idealisert romerne og gitt et falskt bilde av perioden. Allerede utgravingen av Pompeii på 1800-tallet viste oss helt konkret en annen virkelighet, en verden av graffiti, prostitusjon, et samfunn der folk daglig fornærmet hverandre på det groveste, sloss og levde av svindel og bedrag. De drev ikke bare med filosofi, skulptur og diktekunst.

BARE 12 MINUTTER og fjorten sekunder inn i serien får du se den første av flere relativt dristige sexscener. En naken kvinne, som skal vise seg å være den intrigante adelsdamen Atia, mora til den unge Oktavian, rir sin elsker Timon under heftig sukk og stønn, inntil et tilsynelatende perfekt klimaks. Ikke nok med det, scenen bivånes av fire, fem tjenere. De sitter stille og venter med håndklær og forfriskninger, bortsett fra en av dem, som avkjøler paret med en vifte.

-  Romerne så ikke på sex som noe skamfullt. At slavene så på, tror jeg hadde å gjøre med at de ikke betraktet slaver som mennesker på lik linje med seg selv. De var en slags inventar, sier Jonathan Stamp. -  Også til vold hadde de en mer relativ holdning enn oss. Det avgjørende for om volden var moralsk forsvarlig, var hvem den gikk ut over.

-  I serien fins også en scene der Markus Antonius gjennomfører et langvarig samleie med en gjeterpike, foran øynene på et utålmodig kompani soldater?

-  Det opplever jeg som en demonstrasjon av manndom. Soldater har i alle tider oppført seg vanvittig i slike sammenhenger.

-  FINS DET LIKHETER mellom romertida og dagens verden?

-  Du har helt klart situasjoner og konflikter som er gjenkjennelige, sier Stamp. -  Den mest opplagte sammenlikningen er dagens amerikanske regjering. USA har jo i alle år etterliknet romersk kultur; tenk bare på Senatet. Og Capitol Hill. Tidligere i historien har jo flere politiske ledere dessverre som kjent vært inspirert til å forsøke å underlegge seg verden. Keiser- og tsartittelen er jo en direkte arv.

-  Så Roma er Europas vogge?-  Å forstå romerne, er å forstå oss selv. De er ikke ulike oss. Med Romerriket ble verden sammenføyd på en måte den aldri hadde vært før. Den positive siden av dette var en enestående kulturutveksling. Riket strakte seg fra Nord-Afrika til Skottland. Vi skal heller ikke glemme at keiserdømmet som Cæsar innførte, bante veien for kristendommens utbredelse - trolig den viktigste enkelthendelse i europeisk historie.

-  Men Roma falt?-  Det kan man si. Fra å være en millionby ble byen nærmest knust. Noen hundre år etter Kristus bodde utrolig nok ikke mer enn rundt 8000 mennesker i Roma. Et liknende fall skal man lete lenge etter i historien.

-  Men så langt går ikke serien?-  Nei, den konsentrerer seg om Roma på høyden av sin makt. I disse dager diskuterer vi hvor langt fram vi skal gå i sesong to - som starter etter drapet på Cæsar i 44 før Kristus. Kampen for tilværelsen blir ikke mindre hard, for å si det forsiktig.

Torsdag ettermiddag svarer regissør Mikael Salomon på spørsmål fra deg. Den erfarne regissøren har i tillegg til «Rome» laget episoder av blant annet «Band Of Brothers» og «Alias».

Husk at du må skrive spørsmålene på engelsk!

Hva var den største utfordringen med å lage serien? Er tv-seriene i ferd med å få en gullalder med «Rome», «Sopranos» og alle de andre HBO-seriene? Hvor mange sesonger er det planlagt å lage?

VOLDELIG: «Rome» skildrer flere berømte og svært blodige slag.
MAKTSYK: Julius Cæsar, spilt av Ciarán Hinds.