DEBATT OM OSLO SYMPOSIUM: Siv Jensen var blant talerne på den kristenkonservative samlingen. Foto: Oslo Symposium
DEBATT OM OSLO SYMPOSIUM: Siv Jensen var blant talerne på den kristenkonservative samlingen. Foto: Oslo SymposiumVis mer

- Skal menneskeverdet kynisk handle om seksuelle tjenester?

LLH diskriminerer konservative homofile, mener Hanne Nabintu Herland.

Les Bård Nylunds kronikk: - Jeg har fått høre nok ganger hvor ekkel jeg er

 Oslo Symposium: I kronikken i Dagbladet 25. mars kan det virke som Bård Nylund, leder for Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH), inderlig håper at ideologer som jeg skulle mislike ham fordi han er homofil. Gid så var virkeligheten. Det hadde passet godt inn i LLHs stadige drøm om at alle er imot dem.

Den påfallende stigmatiseringstrangen begynner å bli gammeldags. Den reflekterer enkelte hedonistiske og ekstremliberale homofiles manglende evne til faktisk å lytte når folk snakker. LLH sover i timen og henger igjen i 80-tallsantagelser om hva troende mennesker tenker.

La meg sitere ordrett fra Youtube/Vimeo og åpningsforedraget ved Oslo Symposium 2011, en konferanse som LLHs leder betegner med de styggeste skjellsord i velkjent kulturradikal latterliggjøring av det slaget mange av oss er så inderlig lei av at vi nå kjemper for en kursendring i norsk politikk: «Vestlige verdier har sin vugge i greske og romerske bidrag, men også, og spesielt verdimessig i det hebraisk-kristne bidraget kom med det humane menneskesynet som anerkjente verdien av ethvert menneske uansett rang og klasse, etnisk tilhørighet eller seksuell legning.»

Da jeg i den «dundrende» talen, (her har Nylund rett) påpekte at denfransk-jødiske filosofen Bernard-Henri Lévy sier at vi aldri hadde hatt menneskerettighetene uten den kristne hypotese, den vanvittig dristige tanke om en skapning formet i Guds bilde, så gjelder det selvsagt homofile så vel som andre mennesker, med mindre LLH vil kategorisere homofile som noe annet enn - mennesker.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I bestselgeren «Alarm!» har jeg påpekt at viktige nyanser forsvinner når LLH diskriminerer konservative homofile som ønsker trofaste forhold med integritet og forpliktende kjærlighet.

Dette er en marginalisert gruppe. Min kritikk retter seg mot den ensidige hedonistiske trenden i LLH som bidrar til stigmatiseringen av homofile gjennom idylliseringen av selvprostitusjon, som reduserer menneskeverdet til kynisk å handle om seksuelle tjenester. For mennesket er mer enn en kropp. Vi er sjel og ånd som søker en dypere mening med tilværelsen.

Jeg er den første til å stille meg i sex-køen. Vårherre selv har skapt den seksuelle trang etter dyp anerkjennelse fra et annet menneske. Men når ex-leder av LLH, Jon Reidar Øyan, utgir bøker som «Sexguide for homser» som sier tilfeldig sex med venner og andre forbipasserende er like ønskelig som sex med fast partner, lurer enkelte av oss på hvilket samfunn LLH ønsker seg i fremtiden. Et samfunn uten integritet og solidaritet? Hvorfor bidrar LLH til å befeste unyanserte inntrykk av homofile som hensynsløse hedonister som bruker hverandre uten tanke på psykologiske konsekvenser for selvbildet?

Noen av mine beste venner er homofile. Jeg har i årevis hørt deres irriterte klaging over LLHs stigmatisering av konservative homofile som ønsker fokus på trofasthet og godhet. Vil LLH redusere samfunnet til et sted der enhver, blottet for selvkontroll, hengir seg til dyrkingen av sitt eget kjønnsorgan? I så fall gir LLH meg rett i at vår verdirelativistiske trend ikke vil gi oss kulturell oppdrift med det første, med mindre vi skifter kurs.

Seksuell selvdestruktivitet og narsissistisk dyrking av forførerkunsten er destruktiv enten det dreier seg om homofiles eller heterofiles seksualitet. Dypest sett handler sex om lengselen etter anerkjennelse. I Norsk Folkehelses undersøkelse fra 2003 fremgikk det tross alt at kun 1 prosent definerer seg som homofile. Statistikk bekrefter hvor vanskelig homofil, og enhver kjærlighet, er. Vi har verdens høyeste skilsmissestatistikk. Mange homofile lever i resignert ensomhet i Norge fordi man er brennmerket av bruk og kast-mentaliteten i miljøene. Man orker ikke å leve ut den selvinvaderende livsstilen som den fremtredende homo-lobbyen i Norge opphøyer som gjeldende norm.

Det hadde vært nydelig dersom LLH maktet å heve seg over stigmatiseringer av andre minoriteter og heller bidro til nyanseringer. Også LLH har behov for å arbeide med sitt verdifundament. For den konservative respekten for individuell frihet har mye å bidra med for homofil så vel som heterofil verdighet.

INNLEGGSFORFATTEREN: Hanne Nabintu Herland
INNLEGGSFORFATTEREN: Hanne Nabintu Herland Vis mer