Kjære eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen, hva har du tenkt å gjøre for at de som skal ta vare på deg i framtida, har en forskningsbasert praksis? Omsorgsforskningen har gitt mange svar, men rekken med spørsmål er lenger. Andelen eldre i befolkningen øker. Dette krever mer kunnskap, bedre praksis, mer teknologi, mer forskning.
En faglig sterk helse- og omsorgstjeneste
Regjeringen påpeker ofte betydningen av kunnskapsbasert praksis. Samtidig settes det i verk nye tiltak og gis anbefalinger til kommunene som ikke er forskningsbaserte. Det er derfor fare for at variasjonene i tilbudet til befolkningen fortsatt vil sprike.
Her er fem spørsmål vi mener det er viktige at ministeren svarer på:
1. Er de eldres psykiske helse litt mindre verdt?
Den norske velferdsmodellen innebærer lik rett og tilgang på helsetjenester til alle, uavhengig av hvem man er og hvor man bor. Men nyere forskning viser at eldre med psykiske problemer har dårligere tilgang enn yngre på relevant hjelp. De har også underbehandlede psykiske lidelser og møter et helsepersonell som i stor grad fokuserer på fysiske helsedimensjoner.
Vi er sikkert enige om at slik bør det ikke være. Men hva er da løsningen?
2. Hvordan kan rehabiliteringen styrkes i kommunene?
Kommunene overtar flere rehabiliteringsoppgaver fra spesialisthelsetjenesten, og på sikt skal hovedtyngden av rehabiliteringsinnsatsen foregå i kommunene. Studier viser at kommunene i ulik grad har kompetanse eller kapasitet til å følge opp tiltak som spesialisthelsetjenesten anbefaler. Forskning viser at mange kommuner har utfordringer med å tilby opptrening av språk, tale, kognitive funksjoner og å gi hjelp til mestring hverdagen.
Hva kan du gjøre for at brukerne får likeverdig tilbud?
Støre trekker inn sin mor mot regjeringens eldreløft: - Høie mest opptatt av å flytte middagen
3. Hvorfor er det så vanskelig å spise nok og næringsrik mat?
Mat og ernæring er ett av de viktigste områdene i den nye eldrereformen «Leve hele livet». Kunnskapsoppsummeringen bak reformen viser at omfanget av feil- og underernæring blant eldre på sykehjem og hjemmetjenesten er omfattende.
I reformen gis mange eksempler på tiltak som er prøvd ut i Kommune-Norge. Men gapet mellom anbefalinger/gode råd og gjeldende praksis er stort, og reformen er vag når det gjelder konkret handling og satsing..
Vil ministeren ta tak i dette?
4. Hvordan rekruttere og beholde ansatte i den kommunale omsorgstjenesten?
Rekruttering av helsearbeidere til omsorgstjenester til eldre er en utfordring. Forskning viser at hver femte sykepleierne slutter i yrket innen ti år. Samtidig står helsearbeidere ofte i både faglige og etiske utfordrende situasjoner med utilstrekkelig eller manglende kompetanse i møte med eldre med komplekse behov.
Hva med å fremheve det som de fleste ser etter i en jobb?
Hvilke planer har regjeringen for å få flere helsearbeidere til å fortsette i sitt arbeid i den kommunale omsorgstjenesten?
5. Forventningene til endringer i omsorgstjenestene er stort, hvorfor settes det ikke da inn et større trykk på forskning?
Politiske reformer, nye tjenestemodeller og tiltak for kompetanseheving og kvalitetssikring. Dette introduseres forløpende i omsorgstjenestene. Ledere, ansatte, brukere og lokalsamfunn oppfordres til å forholde seg aktivt til endringer. Men vet vi nok om konsekvensene? Av alle midler til helseforskning går kun ti prosent til forskning i kommunale helse- og omsorgstjenester - resten brukes til forskning innen spesialisthelsetjenesten.
Er den en god fordeling?
Senter for omsorgsforskning ser fram til å høre dine svar og er glade for at du vil delta i debatten vi arrangerer fredag 17. august under Arendalsuka, når morgendagens omsorgstjenester settes på dagorden.
