Dersom jeg i dag hadde vært ung og i vernepliktig alder, ville jeg sterkt ha måttet vurdert å bli militærnekter.

Ikke fordi jeg på noen måte er pasifist, eller fordi jeg mener at Norge ikke trenger et militært forsvar, men det norske forsvaret brukes ikke lenger først og fremst til å ivareta norske interesser.

Det er heller ikke i stand til å forsvare landet.

Ifølge en anerkjent fagmann som general Robert Mood er det norske forsvaret i dag knapt i stand til å forsvare en bydel i Oslo.

I stedet bruker krigerske Norge sine soldater som en form for amerikanske leiesoldater og et «verdenspoliti» med den amerikanske presidenten som politimester. Vi blandet oss inn i konflikter i fjerne land. Det fører oss og våre vestlige allierte fra den ene totale fiaskoen etter den andre, uten at de ansvarlige ser ut til å ha lært noe som helst.

Ikke nok med det; da Norge bombet Libya, er det i ettertid kommet fram at aksjonen mot Gadhafi i hovedsak også bygde på en løgn, slik det eksempelvis også var da «Onkel Sam» invaderte Irak.

Et tankekors burde det også være at vi gjennom Nato (som jeg i utgangspunktet ikke er imot som idé) er alliert med høyst udemokratiske land som Tyrkia. Dette kan trekke oss inn i en krig med vårt naboland Russland fordi vi skal være solidarisk med Tyrkia, når Tyrkia med overlegg skyter ned et russisk fly inne i Syria, dit russerne faktisk er invitert. (Nei da, jeg er definitivt ingen tilhenger av Putin, men i den konkrete saken hadde jeg mer sans for Putins uttalelser og reaksjoner enn for generalsekretær Jens Stoltenbergs.)