Skal norsk skole kopiere Singapore?

Det er kritisk for realfagene i norsk skole. Men er det viktig å være verdensmester i brøkregning som 12-åring, hvis man ender opp som en ignorant nerd som knapt kan kommunisere på noe språk? spør kronikkforfatterne med henvisning til Singapore.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

MANGE ER BEKYMRET for realfagene i norsk skole. Problemene er mange og de er godt dokumentert: Det dreier seg om det svake faglige nivået, om den svake rekrutteringen, og om den store ulikheten mellom de to kjønn. Fra høyere utdanning klager Kai A. Olsen i Dagbladet over manglende kunnskaper, lavt nivå og late studenter. I Aftenposten har Long Litt Woon tatt til orde for at vi skal lære av Singapore, for de skårer som kjent høyt på internasjonale tester.Med vår bakgrunn fra henholdsvis Norge og Singapore og erfaring med skolesystemene i begge land vil vi kort kommentere realfagenes krise. For vi vet nå at vi har et stort problem med realfagene i norsk skole og høyere utdanning. Men selv om diagnosen er klar, er de ulike medisinene som forordnes ofte lite realistiske. For det er to typer reaksjoner som alt for ofte går igjen, og som vi aner bak henholdsvis Olsens og Longs innspill.

DEN ENE REAKSJONEN er en nesten panisk nostalgi. Satt på spissen: Vi må tilbake til en tid da kravene var klarere og pensum var vanskeligere. Vi må tilbake til en tid da matematikk og fysikk var statusfag, til en tid da de flinkeste elevene ville bli ingeniører og fysikere, og der alle jobbet hardt og lenge. Nostalgikerne ønsker seg rett og slett et annet samfunn. De ønsker seg en ungdom som i dag ikke finnes. Den andre typen reaksjon er denne: Se til vinnerne og lær av dem! La oss kopiere det de gjør i Korea, Singapore og Japan. For der skårer elevene høyt, der er det disiplin og respekt, og der jobber de hardt. Det er altså to enkle løsninger som ofte foreskrives, og begge er like lite realistiske. Vi kan ikke skru klokka tilbake flere tiår og ønske oss et samfunn og en ungdom som vi ikke har, og vi kan heller ikke kopiere løsninger som kanskje fungerer i andre land og kulturer, men som aldri vil kunne virke i Norge.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer