RADIODAGER: Vi nordmenn elsker radio, men er lunkne til Dab digitalradio. Trolig også etter sommerenes «Ja til radio»-kampanje, skriver Dagbladets kommentator. Foto: SCANPIX
RADIODAGER: Vi nordmenn elsker radio, men er lunkne til Dab digitalradio. Trolig også etter sommerenes «Ja til radio»-kampanje, skriver Dagbladets kommentator. Foto: SCANPIXVis mer

Skal radio-Norge digitaliseres med tvang?

Dab-saken er en mediepolitisk farse.

||| En mild og velkjent stemme fløt ut av den gamle Sølvsuper'n på hytta. Den sa noe om at vi måtte si ja til en overgang til digitalradio, for bare da sa vi ja til en lys framtid for radioen i Norge.

Men hallo? Her var det noe som skurret, og det var ikke fordi antenna på reiseradioen brakk i 1983.

Ville sommerens Ja til radio-kampanje, i regi av lobbyorganisasjonen Digitalradio Norge, virkelig ha oss til å tro at alt annet enn en helhjertet omfavnelse av digitalradio er et slags svik mot radioen som sådan — at et nei til innføring av radioteknologien Dab (Digital audio broadcasting) og stenging av FM-nettet også er et nei til alle stemmene, øyeblikkene, bildene og innsiktene radioen gir oss?

Kjære Digitalradio Norge og eierne NRK, P4, Radio 1, The Voice og Radio Norge: Ikke fornærm oss. Vi elsker radio. Vi sier ja til radio. Det er Dab vi er lunkne til.

JO DA, vi har fått med oss at digitalradio også er nettradio og radio via tv-dekoderen, men det er om Dab og stenging av FM-nettet det politiske slaget står. Femten år etter at prøvesendingene startet, selges det fortsatt mer enn ti ganger så mange FM-radioer som Dab-radioer her til lands. Det er trolig et sted mellom 20 og 25 millioner FM-mottakere i norske hjem, mot noen få hundre tusen Dab-mottakere.

Det er med Dab som med den gamle lettbrusen Tab: Vi vet at den finnes, men vi bryr oss ikke.

DAB-LOBBYENS PROBLEM er at folk rett og slett ikke ser poenget med teknologien. Verken tekniske eller innholdsmessige argumenter er egnet til å overbevise. Som en kuriositet kan det nevnes at de første prøvesendingene med Dab i Norge fant sted omtrent samtidig med at en annen digital teknologi, World Wide Web, også kjent som weben, ble etablert.

Sistnevnte har, for å si det forsiktig, slått noe bedre an.

TIL HØSTEN kommer stortingsmeldingen om digitalisering av radio. Etter at statssekretær Roger Solheim i kulturdepartementet kritiserte NRK for å bruke sin sendetid til å påvirke politiske prosesser gjennom å sende «Ja! til radio»-innslag, konkluderte Medietilsynet noe overraskende med at kampanjen ikke kunne anses som politisk reklame, etter kringkastingslovens definisjon. Det var visstnok fordi ingen hadde betalt for reklamespotene.

FM-NETTET kan dekke våre primære radiobehov i overskuelig framtid. Samtidig finnes det utvilsomt fornuftige argumenter for digitalisering.

Men så lenge man insisterer på at det skal skje på en teknologisk plattform bare NRK-ingeniører og P4-direktører kan elske, blir det tungt.

KAMPEN om innføring av digitalradio i Norge har utviklet seg til en mediepolitisk farse. Skal det norske radiofolket digitaliseres, må det skje med tvang, eller med en bedre teknologi. Å skifte ut den samlede norske radioparken er et helt annet løft enn det var å plassere digitale dekodere under TV-apparatene til pensjonister og andre analoge etternølere.

Vi snakker kanskje om 6-7 FM-apparater per husstand, i gjennomsnitt.

Så langt er det mest konkrete politiske signalet Trond Giskes forsikring om at en slukking av FM-nettet ikke er aktuell før halvparten av landets husstander har skaffet seg en Dab-mottaker.

Dit kommer vi neppe før Digitalradio Norge begynner å gi dem bort. //

OVERBEVISER IKKE: Verken tekniske eller innholdsmessige argumenter har overbevist de brede lag av radiolyttere om at Dab er noe de trenger. Foto: SCANPIX Vis mer