Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Skal sendes fra ferieøyer til rene fangeleirer

Hellas vil internere flyktninger og migranter som kommer i stadig større strømmer. Protestene er mange, men det hjelper lite.

ET VANLIG SYN: Barn står i kø for å få mat ved en frivillighetssentral i Moria-leiren på ferieøya Lesvos. Foto: Valery Sharifulin/TASS/Sipa/NTB Scanpix
ET VANLIG SYN: Barn står i kø for å få mat ved en frivillighetssentral i Moria-leiren på ferieøya Lesvos. Foto: Valery Sharifulin/TASS/Sipa/NTB Scanpix Vis mer
Kommentar

ATEN (Dagbladet): I dag kommer en delegasjon fra FN hit til Hellas for å undersøke forholdene for flyktninger og migranter i landet, spesielt for dem som oppholder seg på ferieøyene Lesvos, Samos, Chios, Kos og Leros. Etter at den relativt nyvalgte konservative statsministeren Kyriakos Mitsotakis i forrige uke sa han ville skjerpe tiltakene mot denne uønskede innvandringen, har reaksjonene vært mange. Hjelpeorganisasjoner protesterer vilt, uten at det synes å hjelpe.

At grensekontrollene skal styrkes, er ikke mer enn naturlig i en situasjon der strømmen av flyktninger og migranter til Hellas har økt kraftig den siste tida. Man kan forstå at prosessen rundt asylsøknader skal «effektiviseres», men i klartekst blir trolig konsekvensen at det blir flere vilkårlige avgjørelser. Men det er direkte ille at det skal opprettes interneringsleirer på det greske fastlandet. Der skal tjue tusen av de rundt 38 000 som nå oppholder seg på greske øyer bli internert – mens de venter på enten å få politisk asyl eller å bli deportert.

KOM I LAND: En båt med migranter ankom en av de mest folksomme strendene i Cadiz i Spania. Video: AP Vis mer

Mange mener at dette er det samme som å sette disse menneskene – der barn utgjør en vesentlig del – i fengsel. Det minner om Australia, der flyktninger og migranter blir plassert på de to små stillehavsøyene Manus og Nauru, innesperret under svært dårlige forhold. Mitsotakis har sagt at greske myndigheter skal ta hensyn til barna, men ingen vet hva disse hensynene eventuelt vil gå ut på.

I november kom det nesten 4000 flyktninger og migranter til Lesvos sjøveien fra Tyrkia. Rundt 17 000 befinner seg på øya, de fleste i flyktningleiren Moria. Den har egentlig en kapasitet på rundt 3000. Ifølge FNs høykommissær for flyktninger, UNHCR, må to hundre personer dele på ett toalett og 506 på én dusj. Situasjonen i leiren er fullstendig ute av kontroll, og forholdene betegnes som umenneskelige.

Den greske delen av Amnesty International kaller leirene «Menneskerettighetenes svarte hull».

- Dette er først og fremst økonomiske migranter, sier statsminister Mitsotakis. UNHCR motsier statsministeren og opplyser at 85 prosent kommer fra krigsherjede land som Afghanistan, Syria, Irak og Den demokratiske republikken Kongo.

Kvinner og barn utgjør 56 prosent av dem som har kommet i løpet av to siste åra. Hver tiende mindreårig som ankommer, er uten foreldrene.

Hellas tok imot mer enn én million flyktninger og migranter i 2015 og begynnelsen av 2016. I mars samme år ble EU og Tyrkia enige om en avtale der tyrkerne skulle få 30 milliarder kroner for å ta seg av denne menneskestrømmen, slik at Europa ble forskånet for den. Tyrkerne hevder stadig at EU ikke overholder avtalen, og landets eneveldige president Recep Tayyip Erdogan har flere ganger den siste tida truet med å sende 3,6 millioner flyktninger inn i Europa hvis EU ikke slutter å kritisere Tyrkias invasjon i Nord-Syria. Trolig er disse truslene en av årsakene til at menneskesmuglere i Tyrkia ser tida moden for å sende flere flyktninger mot de greske øyene.

Noen få flyktninger klarer å stikke av fra ferieøyene og over til det greske fastlandet, der de havner blant tusenvis av andre som oppholder seg ulovlig i Hellas. Man kan se noen av dem som tiggere i Atens gater, ikke minst i gå- og handlegata Ermou.

De nye leirene skal ha en kapasitet på 5000 mennesker. Ifølge statsminister Mitsotakis skal de bli «moderne og velfungerende institusjoner». Ikke alle er så sikre på det. Ifølge planene skal de være ferdige 1. juli.

Muligens tar det greske byråkratiet knekken på mange av Mitsotakis sine planer før de settes ut i livet. Vestlige diplomater kan fortelle at ikke alle leirene skal lukkes hermetisk. For personer som antas å få innvilget flyktningstatus, kan det kanskje bli mulig å bevege seg utenfor leirenes stengsler.

- Man bygger gjerdene litt høyere, men det løser ikke noen problemer. Disse leirene vil etter hvert bli tidsinnstilte bomber, sier en europeisk diplomat til Dagbladet.

Grekerne har helt rett når de sier at de blir sittende alene med ansvaret for disse flyktningene og migrantene. EU-landene er stort sett fornøyd med å ha dem der de er, men situasjonen kunne vært bedre om ikke de relativt fremmedfiendtlige Visegrad-landene, Polen, Slovakia Tsjekkia og Ungarn, blokkerer enhver mulighet for en mer smidig EU-politikk.

FN-delegasjonen som ankommer i dag, skal etter planen være til 13. desember. Da blir det avholdt pressekonferanse. Men den endelige rapporten skal ikke framlegges før i september neste år.

Så da så.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media