Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

DEBATT

Skal smittevern trumfe alt?

Om sykehjemsbeboer og partner er eldre og vil ta risikoen, bør det være lov for mennesker som har levd livet sammen å også få beholde den fysiske kontakten inn i livets siste måneder.

Mina Gerhardsen
Mina Gerhardsen Vis mer
Meninger

EKSTERNT BIDRAG: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.

Over 40 000 mennesker bor på sykehjem i Norge. Det store flertallet av disse er eldre og syke mennesker med begrenset levetid igjen. Oversikter viser at gjennomsnittet bor to år på sykehjem.

Siden 12. mars har Norge vært sterkt preget av innsatsen for å hindre at covid-19-pandemien sprer seg, med nedstengning av store deler av samfunnet. Nå åpnes det gradvis opp igjen. Ungene er tilbake på skolen, flere er tilbake på jobb og serveringsstedene kan igjen by på mat og drikke.

MYKNER OPP: Sakte med sikkert åpner Norge mer opp, men smittevernrådene gjelder like mye fortsatt, forteller Espen Nakstad fra Helsedirektoratet. Video: Hjort-Larsen/Braseth. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Men for noen vil unntakene vare lenge. Helsemyndighetene våre har sagt at smitteverntiltak med håndvask og sosial avstand kan vare både ett og to år.

Nå er sykehjemmene igjen åpent for besøk, og det er mulighet for å gjøre «lokale vurderinger om berøring», men «tett ansikt-til-ansikt-kontakt» skal helst unngås. Hovedregel om en meters avstand gjelder fortsatt.

Det er bra med mer rom for skjønn, men i ytterste konsekvens er det fremdeles slik at en del av de 40 000 som bodde på sykehjem 12. mars i 2020 vil forlate livet uten å noen gang igjen få en klem fra et barn eller kjenne varmen i hånden fra livspartneren. De vil ikke få berøre noen de elsker før de dør.

Erfaringene både fra Norge og andre land viser hvor farlig det er med covid-19-smitte på sykehjem, der pasientene er skrøpelige og har liten motstandskraft dersom de blir smittet.

Over halvparten av de som har dødd i Norge er nettopp mennesker på sykehjem. Om lag 80 prosent av de som bor på sykehjem har demens. De har ikke mulighet til å forstå og følge smittevernstiltakene selv, og de vil ha vansker med å forstå tiltakene som er iverksatt, som besøksforbud.

Nasjonalforeningen for folkehelsen var en tydelig pådriver for å få stengt sykehjem for besøk, for å beskytte. Men vi har også vært tydelige på at nå er det på tide å legge til rette for sosial kontakt igjen.

Mange pårørende har vært i kontakt med oss og fortalt om konsekvensene av mangel på kontakt. Det gjør vondt for den som er syk og ikke forstår hvorfor ingen kommer, og det er vondt for den som ikke får komme.

Med mer kontroll på smitten i samfunnet er det bra at det nå legges til rette for at mennesker kan møtes på en trygg måte. Flere sykehjem kan nå sørge for møter mellom pårørende og syke. Mulighetene for hvordan det kan gjøres er mange.

Det viktige er å se enkeltmenneskene og deres behov og muligheter. Vi må få til tilpasning som gjør at mennesker får ha kontakt på en meningsfull og god måte, og som ivaretar de særlige behovene til gamle med demens. Nok og kvalifisert personell er avgjørende for å få det til.

Det vanskelige dilemmaet er at smitte kan kommer inn på sykehjem og ramme andre beboere og ansatte. Ingen ønsker å smitte andre, og det er en selvfølge at pårørende holder seg hjemme dersom de selv har symptomer.

ALARMIST: Smittevernprofessor Bjørg Marit Andersen er sterkt kritisk til myndighetenes corona-strategi. Her forteller hun hvorfor fra sitt eksil i hjembygda Lom. Reporter: Trym Mogen. Video: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Men det må være mulig å lage systemer, for eksempel med testing, som gjør besøk tryggere.

Samtidig må vi ta en debatt om hvilke hensyn som skal settes først. Skal smittevern trumfe alt? Om sykehjemsbeboer og partner er eldre og vil ta risikoen, bør det være lov for mennesker som har levd livet sammen å også få beholde den fysiske kontakten inn i livets siste måneder.

Pårørende som ikke er i risikogrupper må få velge å ta sjansen for å kunne være nær, trøste og være der for en elsket mor eller bestemor.

Gitt valget ville nok mange valgt risiko for smitte framfor ensomhet. For de som har kort levetid igjen har ikke tid til å vente på vaksinen. De trenger nærheten til sine kjære nå.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!