Skal uskyldige dømmes?

JURYORDNINGEN: Riksadvokat Tor-Aksel Busch fortsetter sitt korstog mot juryen. I en kronikk 18.9.08 gjentar han velkjente argumenter som at det også i meddomsrett vil være et flertall av legfolk som avgjør skyldspørsmålet, at det ikke lenger er samme avstand mellom leg og lærd som da ordningen ble innført, at fagdommerne setter pris på legdommernes deltagelse og at disse ikke lar seg overkjøre. De to første er konstateringer av faktiske forhold som det er vanskelig å være uenig i. De to siste argumentene fremstår imidlertid som påstander uten begrunnelse. Min erfaring er tvert imot at mange fagdommere opplever legfolk som et brysomt og unødig tidkrevende innslag i prosessen. I min kronikk 25.8. viste jeg dessuten til at også lovgiver har ment at fagdommerne i en meddomsrett vil kunne dominere legfolkene. Dette var grunnen til at det ble bestemt at juryen ikke skal få behandle en sak to ganger, men at når fagdommerne setter en frifinnelse til side så skal saken neste gang behandles av en meddomsrett. Undersøkelser har også bekreftet at legdommere ofte bøyer seg for fagdommernes mening.

Nettopp dette siste var også min begrunnelse for å hevde at riksadvokaten med sitt ønske om å fjerne juryen for å få flere domfellelser i voldtektssaker legger opp til å senke beviskravet og dermed svekke rettssikkerheten. Når det legges til grunn at ved å erstatte juryen med en meddomsrett vil man få flere domfellelser, så er det vanskelig å se annet grunnlag for å anta dette enn at meddomsretten vil anvende et svakere beviskrav. Riksadvokaten imøtegår dette ved å kalle det en «bredside» og en «kortslutning», men makter ikke å anføre annet argument for disse karakteristikkene enn at hans embete skal ha gjort stor innsats for rettssikkerheten «de siste år». Det er skuffende at Busch ikke på en mer saklig møte kunne imøtegå min argumentasjon.

Desto mer gledelig er det at lagmann Anders Bøhn i sin kronikk 13.10.08 har gitt uttrykk for akkurat det samme: «Juryen stiller strengere krav til bevisene» (enn fagdommerne). Tidligere har nå pensjonert lagmann Trygve Lange-Nielsen gitt uttrykk for det samme.

Jeg har ikke satt Rikadvokatembetets innsats for rettssikkerheten under generell debatt, men pekt på det prinsipielt nye ved at det nå åpent argumenteres for at det viktige er å få flere dømt og at det sikres best ved å fjerne juryen. I debatten om juryens framtid bør denne målsetting fra jurymotstanderne komme klart fram, og man må vurdere om dette skal kunne skje på bekostning av risikoen for at enda flere uskyldige blir dømt. Uansett juryordningens svakheter er dette etter mitt syn å ta en alt for stor risiko.