MØTTES: Kanye West oppsøkte og møtte med den daværende kommende presidenten Donald Trump i Trump Tower på Manhattan i desember 2016. Foto: Timothy A. Clary / AFP photo / NTB scanpix
MØTTES: Kanye West oppsøkte og møtte med den daværende kommende presidenten Donald Trump i Trump Tower på Manhattan i desember 2016. Foto: Timothy A. Clary / AFP photo / NTB scanpixVis mer

Kulturuka:

Skal vi bare overse Kanye, unnskyld, Ye?

Kanye West er tilbake i nyhetsbildet som aldri før. Hvordan klarte han å bli så uinteressant?

Kommentar

Forrige lørdag stilte Kanye West opp på «Saturday Night Live». Han skulle være den musikalske gjesten under høstens sesongpremiere. Samtidig hadde han lovet at utgivelsen av albumet «Yandhi» skulle sammenfalle med opptreden.

Det gikk ikke det helt etter planen. Sjokk og vantro. Albumet ble utsatt, og mandag tvitret Wests kone Kim Kardashian West «Nov 23 Black Friday YANDHI TRUST ME it is worth the wait». Da West, ikledd en «Make America Great Again»-caps, etter opptreden bare skulle vinke farvel, gikk han heller over i en monolog om ytringsfrihet, rasisme og Donald Trump.

I ettertid ble det også kjent at rapperen, som til nå har gått under fødenavnet, nå vil hete bare Ye. Kanskje for å skille artistkarrieren fra presidentkandidaturet, som han igjen hintet til i en tweet hvor han også foreslo å tillate slaveriet igjen. I disse dag, hvem vet?

Det var vanskelig å ikke møte den siste ukas utvikling i sagaen om Chicago-rapperen med en viss fatigue.

Da Kanye West ut av det blå slapp låta «XTCY» i slutten av august skrev musikkjournalist Martin Bjørnersen i Klassekampen om singelen at den «må vel kunne kalles en bagatell, som mye annet fra West det siste året om vi skal være helt ærlige».

Artikkelen fortsetter under annonsen

I 2018 har det ikke vært mangel på Kanye West-nytt. Først og fremst to ok album, men ellers en drøss av det absurde og bagatellmessige slaget. Da «Pornhub Awards» gikk av stabelen i starten av september var rapperen både showets kreative direktør og stilte underholdning på scenen.

I vår, i opptakten til juni-albumet «ye», skapte opptredener hos blant annet TMZ og Jimmy Kimmel overskrifter. Også da handlet det om porno, men også om slaveri, rasisme og Donald Trump. I kontrast til oppmerksomhetsbehovet, framsto refleksjonsnivået som ikke-eksisterende.

Wests etter hvert svært innholdsrike karriere har siden starten vært preget av skandaler. Under en veldedighetssending for ofrene etter orkanen Katrina i 2005 gikk West utenom manus for å fortelle TV-seerne at «George Bush doesn't care about black people». Og etter den famøse scenestormingen under VMAs i 2009 («I'mma let you finish») måtte han nærmest i dekning, før han høsten 2010 startet karrieren på nytt med albumet «My Beautiful Dark Twisted Fantasy».

Men de siste åra har det vært annerledes. Utbruddene har blitt rarere, mer absurde. Det er vanskelig å ikke se dem i sammenheng med tøffe psykiske påkjenninger og en skrantende en psyke. Høsten 2016 måtte han avbryte turneen «Saint Pablo Tour» etter å ha blitt tvangsinnlagt.

Men det framstår også som at han som ikke klarte å nøye seg med å lage musikk, men ville være multikunstner, nå ser på alt han gjør som et kunstprosjekt.

Hvordan skal vi egentlig forholde oss til en artist som så til de grader forsøker å fange vår oppmerksomhet, uten hensyn til hvordan det framstår? Selv om leveransene har vært mindre stabile enn i starten, er musikken fortsatt god. Da albumet «ye» kom i vår, fikk det en femmer av Dagbladets anmelder.

Er løsningen å lukke øyne og øre mellom hver utgivelse? Det ville vært det beste for alle. Samtidig er det en tilnærmet umulig oppgave, for mediene og for fansen. Selv om hvert nye sprell føles mer og mer uinteressant.