Skal vi danse?

Pass på nå, for det er nå det skjer. Endelig! Springer plutselig ut overalt, i alle farger og former, gror mens du ser.

  • For i dag er det 29. april og Dansens dag, i Norge som i resten av verden.

I Halden danses det på skoler, gater, torg og kjøpesentre, det samme skjer i Bergen og Bodø. I Trondheim er det utendørs dansestunts både her og der, og i Alta kan du oppleve «Den mangfoldige dansen» i alle former og stilarter gjennom profesjonelle dansere og amatører, film, bilder og installasjoner. Stortinget har fått en kraftig oppfordring til dans av stuntgruppa Fryd, Nasjonalballetten feirer med festforestilling, Teatermuseet viser historiske danser, i Spikesuppa blir det internasjonal folkedans, T-banereisende får egne forestillinger, Balletthøgskolen har åpen skole, og på Månefisken er det magedans og annet orientalsk. Og det er mye, mye mer.

  • Hvor mye vet ikke engang Senter for Dansekunst, som har fått fart på folket i allianse med Danse- og Teatersentrum, Norsk Ballettforbund og Norsk Teaterunion med støtte fra Norsk kulturråd.

Dansens dag markeres for sikkerhets skyld dessuten tre hele dager fra 27. til 30. april. Det var Dansens dag i fjor også, men da var det ingen som hevet et øyebryn. Selv de to offentlige kompaniene Carte Blanche og Nasjonalballetten var lukket og stengt. I Norge sover Tornerose mens resten av verden danser, konstaterte vi her i avisa den 29. april.

  • - Dagbladet ga oss et velfortjent spark bak, sier Randi Urdal i Senter for Dansekunst i dag, - men nå er vi på beina!

Og da har vi ingen grunn til å minne om at UNESCO tok initiativet til verdens internasjonale dansedag allerede i 1982. At det bare er rundt femti år siden Stortinget alvorlig diskuterte om danserne i den framtidige operaen skulle få gi egne forestillinger, eller bare gjøre statisttjeneste i operaoppsetningene. At Nasjonalballettens første åtte - 8 - ansatte dansere hadde 200 års forsprang å ta igjen i forhold til sine kolleger i København og Stockholm, eller at Statens balletthøgskole kom sist av alle statlige kunsthøgskoler. Nei, det skal vi ikke.

  • Heller ikke at kulturminister Ellen Horn glemte dansen i sitt prestisjeprosjekt «Kultur-ryggsekken», og ennå ikke har forstått viktigheten av et eget dansens hus.

Det skal vi slett ikke minne om. I hvert fall ikke i dag. For i dag skal vi danse av fryd.